¹Til sangmesteren, for Jedutun*; av Asaf; en salme. / {* SLM 62, 1.}

¹ Doonkoy jine bora se. I m'a doon da Yedutun subo. Asaf baytu no.

²Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

² Ay jinde no ay go ga hẽ d'a Irikoy gaa, Oho, ay jinde no ay go ga tunandi Irikoy gaa, Nga mo ga hanga jeeri ay se.

³På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

³ Ay taabo zaaro ra ay na Koy Beero ceeci, Cin mo ay kambe go ga salle, a mana dusu. Ay fundo wangu ka yaamaryaŋ ta.

⁴Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela.

⁴ D'ay fongu Irikoy gaa, ay laakalo no ga tun. D'ay ga miila mo, ay fundo no ga kasam. (Wa dangay)

⁵Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

⁵ Ni go g'ay mo-kuurey di i ma goro feerante. Ay boŋo mo haw kala ay si du ka salaŋ.

⁶Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

⁶ Ay fongu waato jirbey, za doŋ-doŋ jiirey nooya.

⁷Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

⁷ Cin ra ay ga fongu nda ay doono, Ay ga saaware d'ay bina, Ay biya mo go ga fintalyaŋ te.

⁸Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

⁸ Ay Koyo ga boro furu no hal abada? A si ye ka yadda no koyne?

⁹Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

⁹ A baakasinay suujo ban hal abada no? A alkawlo mo tun hal abada abadin no?

¹⁰Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela.

¹⁰ Wala Irikoy dinya gomni teeyaŋ no? A futa ra a na bakaraw daabu no, wala? (Wa dangay)

¹¹Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

¹¹ Ay ne: «Woone ga ti ay bine sara: Kaŋ Beeray-Beeri-Koyo kambe ŋwaari si no danga waato wano cine.»

¹²Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

¹² Ay ga fongu Rabbi goyey, Daahir ay ga fongu ni waato dambara goyey.

¹³Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

¹³ Ay ga soobay ka ni goyey kulu guna nda laakal, Ay ga miila mo ni te-goyey boŋ.

¹⁴Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

¹⁴ Ya Irikoy, ni fonda ya hananyankoy no. Irikoy woofo no ka bara nda beeray sanda iri Irikoyo cine?

¹⁵Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

¹⁵ Nin no ga ti Irikoy kaŋ ga dambara goyyaŋ te, Ni na ni gaabo cabe dumey game ra.

¹⁶Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela.

¹⁶ Ni kambe no ni na ni borey fansa* nd'a, Kaŋ ga ti Yakuba nda Yusufu izey. (Wa dangay)

¹⁷Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

¹⁷ Ya Irikoy, harey di nin, harey di nin, I bibiri, guusuyaŋey jijiri.

¹⁸Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

¹⁸ Burey na hari taŋ ka dooru, beene batamey kaati. Ni hangawey mo ga koy, i ga ye.

¹⁹Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

¹⁹ Ni kaatiyaŋ jinda go alma haw beero ra, Maliyaŋey na ndunnya kaarandi, Laabo jijiri ka zinji-zinji.

²⁰Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.

²⁰ Ni fonda go teeku ra, Ni fondayzey mo go hari bambatey ra, Ni ce gurbey mo, borey s'i bay.

²¹Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.

²¹ Ni na ni borey candi Musa nda Haruna kambe ra, Sanda feeji kuru cine.