¹Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig?

¹‹‹Haydi çağır, seni yanıtlayan çıkacak mı?Meleklerin hangisine yöneleceksin?

²For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige.

²Aptalı üzüntü öldürür,Budalayı kıskançlık bitirir.

³Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.

³Ben aptalın kök saldığını görünce,Hemen yurduna lanet ettim.

⁴Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.

⁴Çocukları güvenlikten uzak,Mahkeme kapısında ezilir,Savunan çıkmaz.

⁵De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.

⁵Ürününü açlar yer,Dikenler arasındakini bile toplarlar;Mallarını susamışlar yutmak ister. ‹‹Tuzak››.

⁶For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;

⁶Çünkü dert topraktan çıkmaz,Sıkıntı yerden bitmez.

⁷men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.

⁷Havaya uçuşan kıvılcımlar gibiSıkıntı çekmek için doğar insan.

⁸Men jeg vilde* vende mig til Gud og overlate min sak til ham, / {* om jeg var i ditt sted.}

⁸‹‹Oysa ben Tanrıya yönelir,Davamı Ona bırakırdım.

⁹han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,

⁹Anlayamadığımız büyük işler,Sayısız şaşılası işler yapan Odur.

¹⁰som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,

¹⁰Yeryüzüne yağmur yağdırır,Tarlalara sular gönderir.

¹¹som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,

¹¹Düşkünleri yükseltir,Yaslıları esenliğe çıkarır.

¹²som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,

¹²Kurnazların oyununu bozar,Düzenlerini gerçekleştiremesinler diye.

¹³han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;

¹³Bilgeleri kurnazlıklarında yakalar,Düzenbazların oyunu son bulur.

¹⁴om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.

¹⁴Gündüz karanlığa toslar,Öğlen, geceymiş gibi el yordamıyla ararlar.

¹⁵Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,

¹⁵Yoksulu onların kılıç gibi ağzındanVe güçlünün elinden O kurtarır.

¹⁶og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.

¹⁶Yoksul umutlanır,Haksızlık ağzını kapar.

¹⁷Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!

¹⁷‹‹İşte, ne mutlu Tanrının eğittiği insana!Bu yüzden Her Şeye Gücü Yetenin yola getirişini küçümseme.

¹⁸For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.

¹⁸Çünkü O hem yaralar hem sarar,O incitir, ama elleri sağaltır.

¹⁹I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.

¹⁹Altı kez sıkıntıya düşsen seni kurtarır,Yedinci kez de sana zarar vermez.

²⁰I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold.

²⁰Kıtlıkta ölümden,Savaşta kılıçtan seni O koruyacak.

²¹For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer.

²¹Kamçılayan dillerden uzak kalacak,Yıkım gelince korkmayacaksın.

²²Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte;

²²Yıkıma, açlığa gülüp geçecek,Yabanıl hayvanlardan ürkmeyeceksin.

²³for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig.

²³Çünkü tarladaki taşlarla anlaşacaksın,Yabanıl hayvanlar seninle barışacak.

²⁴Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne.

²⁴Çadırının güvenlik içinde olduğunu bilecek,Yurdunu yoklayınca eksik bulmayacaksın.

²⁵Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter.

²⁵Çocuklarının çoğalacağını bileceksin,Soyun ot gibi bitecek.

²⁶Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid.

²⁶Zamanında toplanan demetler gibi,Mezara dinç gireceksin.

²⁷Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!

²⁷‹‹İşte araştırdık, doğrudur,Onun için bunu dinle ve belle.››