1Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn gi du ære for din miskunnhets, for din trofasthets skyld!
1Bizi değil, ya RAB, bizi değil,Sevgin ve sadakatin uğruna,Kendi adını yücelt!
2Hvorfor skal hedningene si: Hvor er nu deres Gud?
2Niçin uluslar:‹‹Hani, nerede onların Tanrısı?›› desin.
3Vår Gud er jo i himmelen; han gjør alt det han vil.
3Bizim Tanrımız göklerdedir,Ne isterse yapar.
4Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender.
4Oysa onların putları altın ve gümüşten yapılmış,İnsan elinin eseridir.
5De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke;
5Ağızları var, konuşmazlar,Gözleri var, görmezler,
6de har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke.
6Kulakları var, duymazlar,Burunları var, koku almazlar,
7Deres hender føler ikke, deres føtter går ikke; de gir ingen lyd med sin strupe.
7Elleri var, hissetmezler,Ayakları var, yürümezler,Boğazlarından ses çıkmaz.
8Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem.
8Onları yapan, onlara güvenen herkesOnlar gibi olacak!
9Israel, sett din lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
9Ey İsrail halkı, RABbe güven,Odur yardımcınız ve kalkanınız!
10Arons hus, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
10Ey Harun soyu, RABbe güven,Odur yardımcınız ve kalkanınız!
11I som frykter Herren, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
11Ey RABden korkanlar, RABbe güvenin,Odur yardımcınız ve kalkanınız!
12Herren kom oss i hu; han skal velsigne, han skal velsigne Israels hus, han skal velsigne Arons hus,
12RAB bizi anımsayıp kutsayacak,İsrail halkını,Harun soyunu kutsayacak.
13han skal velsigne dem som frykter Herren, de små med de store.
13Küçük, büyük,Kendisinden korkan herkesi kutsayacak.
14Herren la eder vokse i tall, eder og eders barn!
14RAB sizi,Sizi ve çocuklarınızı çoğaltsın!
15Velsignet være I av Herren, himmelens og jordens skaper!
15Yeri göğü yaratan RABSizleri kutsasın.
16Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt menneskenes barn.
16Göklerin öteleri RABbindir,Ama yeryüzünü insanlara vermiştir.
17De døde lover ikke Herren, ingen av dem som farer ned i dødsrikets stillhet;
17Ölüler, sessizlik diyarına inenler,RABbe övgüler sunmaz;
18men vi skal love Herren fra nu av og inntil evig tid. Halleluja!
18Biziz RAB'bi öven,Şimdiden sonsuza dek. RAB'be övgüler sunun!