1Til sangmesteren, på strengelek; av David.
1Ey Tanrı, yakarışımı işit,Duama kulak ver!
2Hør, Gud, mitt klagerop, merk på min bønn!
2Sana seslenirim yeryüzünün öbür ucundan,Yüreğime hüzün çökünce. Erişemeyeceğim yüksek bir kayaya çıkar beni,
3Fra jordens ende roper jeg til dig, mens mitt hjerte vansmekter; før mig på en klippe, som ellers blir mig for høi!
3Çünkü sen benim için sığınak,Düşmana karşı güçlü bir kule oldun.
4For du har vært min tilflukt, et sterkt tårn imot fienden.
4Çadırında sonsuza dek oturmakVe kanatlarının gölgesine sığınmak isterim. |iSela
5La mig bo i ditt telt i all evighet, la mig finne ly i dine vingers skjul! Sela.
5Çünkü sen, ey Tanrı, adaklarımı duydun,Adından korkanların mirasını bana verdin.
6For du, Gud, har hørt på mine løfter, du har gitt mig arv med dem som frykter ditt navn.
6Kralın günlerine gün kat,Yılları yüzyıllar olsun!
7Du vil legge dager til kongens dager, hans år skal være som slekt efter slekt,
7Tanrının huzurunda sonsuza dek tahtında otursun;Onu sevgin ve sadakatinle koru!
8han skal trone evindelig for Guds åsyn; sett miskunnhet og trofasthet til å bevare ham!
8O zaman adını hep ilahilerle öveceğim,Her gün adaklarımı yerine getireceğim.
9Så vil jeg lovsynge ditt navn til evig tid, forat jeg kan innfri mine løfter dag efter dag.