¹En bønn av David. Bøi, Herre, ditt øre, svar mig! for jeg er elendig og fattig.

¹Kulak ver, ya RAB, yanıtla beni,Çünkü mazlum ve yoksulum.

²Bevar min sjel! for jeg er from. Frels din tjener, du min Gud, ham som setter sin lit til dig!

²Koru canımı, çünkü senin sadık kulunum.Ey Tanrım, kurtar sana güvenen kulunu!

³Vær mig nådig, Herre! for til dig roper jeg hele dagen.

³Acı bana, ya Rab,Çünkü gün boyu sana yakarıyorum.

⁴Gled din tjeners sjel! for til dig, Herre, løfter jeg min sjel.

⁴Sevindir kulunu, ya Rab,Çünkü dualarımı sana yükseltiyorum.

⁵For du, Herre, er god og villig til å forlate og rik på miskunnhet mot alle dem som påkaller dig.

⁵Sen iyi ve bağışlayıcısın, ya Rab,Sana yakaran herkese bol sevgi gösterirsin.

⁶Vend øret, Herre, til min bønn, og merk på mine inderlige bønners røst!

⁶Kulak ver duama, ya RAB,Yalvarışlarımı dikkate al!

⁷På min nøds dag kaller jeg på dig, for du svarer mig.

⁷Sıkıntılı günümde sana yakarırım,Çünkü yanıtlarsın beni.

⁸Ingen er som du blandt gudene, Herre, og intet er som dine gjerninger.

⁸İlahlar arasında senin gibisi yok, ya Rab,Eşsizdir işlerin.

⁹Alle hedningene, som du har skapt, skal komme og tilbede for ditt åsyn, Herre, og ære ditt navn.

⁹Yarattığın bütün uluslar gelipSana tapınacaklar, ya Rab,Adını yüceltecekler.

¹⁰For du er stor og den som gjør undergjerninger; du alene er Gud.

¹⁰Çünkü sen ulusun, harikalar yaratırsın,Tek Tanrı sensin.

¹¹Lær mig, Herre, din vei! Jeg vil vandre i din sannhet. Gi mig et udelt hjerte til å frykte ditt navn!

¹¹Ya RAB, yolunu bana öğret,Senin gerçeğine göre yürüyeyim,Kararlı kıl beni, yalnız senin adından korkayım.

¹²Jeg vil prise dig, Herre min Gud, av hele mitt hjerte, og jeg vil ære ditt navn evindelig.

¹²Ya Rab Tanrım, bütün yüreğimle sana şükredeceğim,Adını sonsuza dek yücelteceğim.

¹³For din miskunnhet er stor over mig, og du har utfridd min sjel av det dype dødsrike.

¹³Çünkü bana sevgin büyüktür,Canımı ölüler diyarının derinliklerinden sen kurtardın.

¹⁴Gud! Overmodige har reist sig imot mig, og en hop av voldsmenn står mig efter livet, og de har ikke dig for øie.

¹⁴Ey Tanrı, küstahlar bana saldırıyor,Zorbalar sürüsü, sana aldırmayanlarCanımı almak istiyor,

¹⁵Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet.

¹⁵Oysa sen, ya Rab,Sevecen, lütfeden, tez öfkelenmeyen,Sevgisi ve sadakati bol bir Tanrısın.

¹⁶Vend dig til mig og vær mig nådig, gi din tjener din styrke og frels din tjenestekvinnes sønn!

¹⁶Yönel bana, acı halime,Kuluna kendi gücünü ver,Kurtar hizmetçinin oğlunu.

¹⁷Gjør et tegn med mig til det gode, forat mine avindsmenn kan se det og bli til skamme, fordi du, Herre, har hjulpet mig og trøstet mig.

¹⁷İyiliğinin bir belirtisini göster bana;Benden nefret edenler görüp utansın;Çünkü sen, ya RAB, bana yardım ettin,Beni avuttun.