¹Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:

¹Then Zophar, the Naamathite, answered,

²Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?

²“Shouldn’t the multitude of words be answered? Should a man full of talk be justified?

³Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?

³Should your boastings make men hold their peace? When you mock, shall no man make you ashamed?

⁴Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?

⁴For you say, ‘My doctrine is pure. I am clean in your eyes.’

⁵Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig

⁵But oh that God would speak, and open his lips against you,

⁶og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.

⁶that he would show you the secrets of wisdom! For true wisdom has two sides. Know therefore that God exacts of you less than your iniquity deserves.

⁷Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?

⁷“Can you fathom the mystery of God? Or can you probe the limits of the Almighty?

⁸Himmelhøi er den*, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du? / {* d.e. Guds visdom.}

⁸They are high as heaven. What can you do? They are deeper than Sheol Sheol is the place of the dead. . What can you know?

⁹Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.

⁹Its measure is longer than the earth, and broader than the sea.

¹⁰Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?

¹⁰If he passes by, or confines, or convenes a court, then who can oppose him?

¹¹For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,

¹¹For he knows false men. He sees iniquity also, even though he doesn’t consider it.

¹²og selv en uvettig mann får forstand*, og et ungt villesel blir født til menneske. / {* når Gud således går i rette med ham, JBS 11, 10.}

¹²An empty-headed man becomes wise when a man is born as a wild donkey’s colt.

¹³Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -

¹³“If you set your heart aright, stretch out your hands toward him.

¹⁴er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -

¹⁴If iniquity is in your hand, put it far away. Don’t let unrighteousness dwell in your tents.

¹⁵ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;

¹⁵Surely then you shall lift up your face without spot; Yes, you shall be steadfast, and shall not fear:

¹⁶for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.

¹⁶for you shall forget your misery. You shall remember it as waters that are passed away.

¹⁷Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.

¹⁷Life shall be clearer than the noonday. Though there is darkness, it shall be as the morning.

¹⁸Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.

¹⁸You shall be secure, because there is hope. Yes, you shall search, and shall take your rest in safety.

¹⁹Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.

¹⁹Also you shall lie down, and none shall make you afraid. Yes, many shall court your favor.

²⁰Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.

²⁰But the eyes of the wicked shall fail. They shall have no way to flee. Their hope shall be the giving up of the spirit.”