¹Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:

¹Then Bildad the Shuhite answered,

²Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.

²“How long will you hunt for words? Consider, and afterwards we will speak.

³Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?

³Why are we counted as animals, which have become unclean in your sight?

⁴Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?

⁴You who tear yourself in your anger, shall the earth be forsaken for you? Or shall the rock be removed out of its place?

⁵Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.

⁵“Yes, the light of the wicked shall be put out, The spark of his fire shall not shine.

⁶Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.

⁶The light shall be dark in his tent. His lamp above him shall be put out.

⁷Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;

⁷The steps of his strength shall be shortened. His own counsel shall cast him down.

⁸for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.

⁸For he is cast into a net by his own feet, and he wanders into its mesh.

⁹En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.

⁹A snare will take him by the heel. A trap will catch him.

¹⁰Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.

¹⁰A noose is hidden for him in the ground, a trap for him in the way.

¹¹Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.

¹¹Terrors shall make him afraid on every side, and shall chase him at his heels.

¹²Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.

¹²His strength shall be famished. Calamity shall be ready at his side.

¹³Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte* fortærer hans lemmer. / {* d.e. sykdom som volder døden.}

¹³The members of his body shall be devoured. The firstborn of death shall devour his members.

¹⁴Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.

¹⁴He shall be rooted out of his tent where he trusts. He shall be brought to the king of terrors.

¹⁵Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.

¹⁵There shall dwell in his tent that which is none of his. Sulfur shall be scattered on his habitation.

¹⁶Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.

¹⁶His roots shall be dried up beneath. Above shall his branch be cut off.

¹⁷Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.

¹⁷His memory shall perish from the earth. He shall have no name in the street.

¹⁸Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.

¹⁸He shall be driven from light into darkness, and chased out of the world.

¹⁹Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.

¹⁹He shall have neither son nor grandson among his people, nor any remaining where he lived.

²⁰Over hans dag* forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel. / {* d.e. hans undergangs dag.}

²⁰Those who come after shall be astonished at his day, as those who went before were frightened.

²¹Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.

²¹Surely such are the dwellings of the unrighteous. This is the place of him who doesn’t know God.”