¹Munhu akazvarwa nomukadzi anamazuva mashoma, azere nokutambudzika.

¹Et menneske, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro.

²Anobuda seruva, ndokusvava; Anotizawo somumvuri, haagari.

²Som en blomst skyter han op og visner, han farer bort som skyggen og holder ikke stand.

³Ko munotarira munhu akadai nameso enyu, Muchinditonga here?

³Endog over en sådan holder du dine øine åpne, og mig fører du frem for din domstol!

⁴Ndianiko angabudisa chinhu chakanaka pane chakaipa? Hakuna.

⁴Kunde det bare komme en ren av en uren! Ikke én!

⁵Mazuva ake zvaakatarwa, mwedzi yake yakaverengwa nemi, Makamutarira miganho yaasingatenderwi kudarika;

⁵Når hans dager er fastsatt, hans måneders tall bestemt hos dig, når du har satt ham en grense som han ikke kan overskride,

⁶Regai kumucherekedza, azorore, Kusvikira apedza zuva rake somubatiri.

⁶så vend ditt øie bort fra ham, så han kan ha ro så vidt at han kan glede sig som en dagarbeider ved sin dag!

⁷nekuti kana muti uchinge watemwa, kune tariro kuti uchabudazve, Uye kuti davi rawo nyoro haringaperi.

⁷For treet er det håp; om det hugges, så spirer det igjen, og på nye skudd mangler det ikke;

⁸Kunyange mudzi wawo ukakwegurira muvhu, Nehunde yawo ikafa pasi;

⁸om dets rot eldes i jorden, og dets stubb dør ut i mulden,

⁹Kunyange zvakadaro uchabukira kana wanzwa kunhuhwira kwemvura, Ndokubudisa matavi somuti muduku.

⁹så setter det allikevel knopper ved eimen av vannet og skyter grener som et nyplantet tre.

¹⁰Asi munhu anofa, akaparara hake; Zvirokwazvo munhu anorega kufema, zvino aripiko?

¹⁰Men når en mann dør, så ligger han der, når et menneske opgir ånden, hvor er han da?

¹¹Mvura inopera pagungwa, Uye rwizi runopera nokupwa;

¹¹Som vannet minker bort i en sjø, og som en elv efterhånden blir grunnere og tørker ut,

¹²Saizvozvo munhu anovata pasi, akasamukazve; Havazomukizve kusvikira denga rapera, Havangamutswi pahope dzavo.

¹²så legger et menneske sig ned og reiser sig ikke igjen; så lenge himmelen er til, våkner de ikke - de vekkes ikke op av sin søvn.

¹³Dai muchindivanza henyu paSheori, Muchindichengeta pakavanda, kusvikira hasha dzenyu dzapfuura, Munditemere nguva yakatarwa, yamungandirangarira nayo.

¹³Å om du vilde gjemme mig i dødsriket og skjule mig der til din vrede var over - om du vilde sette mig et tidsmål og så komme mig i hu!

¹⁴Kana munhu achinge afa, angararamazve here? Ndaimira hangu mazuva ose okutambudzika kwangu, Kusvikira kusunungurwa kwangu kuchisvika.

¹⁴Når en mann dør, lever han da op igjen? Alle min krigstjenestes dager skulde jeg da vente, til min avløsning kom;

¹⁵Maizodana, ini ndikakupindurai; Maishuva basa ramaoko enyu.

¹⁵du skulde da rope, og jeg skulde svare dig; efter dine henders verk skulde du lenges.

¹⁶Asi zvino munoverenga nhambwe dzangu;

¹⁶Men nu teller du mine skritt og akter stadig på min synd.

¹⁷Kudarika kwangu kwakasungirwa muhombodo, Munosunga zvakaipa zvangu.

¹⁷Forseglet i en pung ligger min brøde, og du syr til over min misgjerning.

¹⁸Gomo kana richiwa zvirokwazvo rinopfupfunyuka, Uye dombo rinobviswa panzvimbo yaro;

¹⁸Men som et fjell faller og smuldres bort, og en klippe flyttes fra sitt sted,

¹⁹Mvura inochera mabwe; Kuyerera kwayo kunokukura guruva renyika;. imwi munoparadza tariro yomunhu.

¹⁹som vannet huler ut stener og flommen skyller bort mulden, således gjør du menneskets håp til intet;

²⁰Munomukunda nokusingaperi, iye akapfuura hake; Munoshandura chiso chake, ndokumudzinga.

²⁰du overvelder ham for alltid, og han farer bort; du forvender hans åsyn og lar ham fare.

²¹Vana vake vanokudzwa iye asingazvizivi; Vanoderedzwa, asi iye haaoni vachiitirwa izvozvo.

²¹Kommer hans barn til ære, da vet han det ikke, og blir de ringeaktet, da blir han det ikke var.

²²Asi kana ari iye, nyama yake inorwadziwa, Mweya wake unochema mukati make.

²²Bare over ham selv kjenner hans legeme smerte, og bare over ham selv sørger hans sjel.