¹Ipapo Erifazi muTemani akapindura, akati,

¹Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

²Ko munhu, ane njere, angapindura nenjere dzisina maturo Nokuzadza dumbu rake nemhepo inobva mabvazuva here?

²Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?

³Angaita nharo nokutaura zvisingabatsire, Kana mashoko aasingagoni kubata basa rakanaka nawo here?

³Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?

⁴Zvirokwazvo iwe unorasha kutya Mwari, Nokukanganisa vanoda kufunga Mwari.

⁴Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;

⁵nekuti zvakaipa zvako zvinodzidzisa muromo wako, Unotsaura rurimi rwavanyepedzeri.

⁵for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.

⁶Muromo wako ndiwo unokupa mhosva, handizini. Zvirokwazvo miromo yako inokupupurira zvakaipa.

⁶Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.

⁷Ko ndiwe wakatanga kuzvarwa kanhi? Kana wakaberekwa makomo asati avapo here?

⁷Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?

⁸Iwe wakanzwa mano akavanzika aMwari kanhi? Ndiwe woga wakazviwanira njere kanhi?

⁸Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?

⁹Unozivei iwe zvatisingaziviwo isu? Unonzwisisei iwe zvisati zviri matiriwo?

⁹Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?

¹⁰Vakachena vhudzi navatana vakwegura kwazvo vanesu, Vakapfuura baba vako kwazvo pazero.

¹⁰Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.

¹¹Ko kunyaradza kwaMwari hakukuringani here, Neshoko rinotaurwa nounyoro kwauri here,

¹¹Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?

¹²moyo wako unokurashirei? Meso ako anobwaireiko?

¹²Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -

¹³Zvaunorwa naMwari nomweya wako, Uchitendera mashoko akadai kubuda pamuromo wako.

¹³siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.

¹⁴Munhu chinyiko? Angava akanaka sei? Naiye akazvarwa nomukadzi, angava akarurama sei?

¹⁴Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?

¹⁵Tarira, haatendi vatsvene vake; Zvirokwazvo, kudenga hakuna kunaka pamberi pake.

¹⁵Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,

¹⁶Ndoda munhu anosemesa, akaora, Munhu anomwa zvakaipa semvura.

¹⁶langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann*. / {* d.e. er like så begjærlig efter å gjøre urett som den tørstige er efter vann.}

¹⁷Ndichakuratidza, chiteerera; Ndichakududzira zvandakaona.

¹⁷Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,

¹⁸(Zvakarehwa navanhu vakangwara zvavakanzwa kumadzibaba avo, vasina kuzvivanza;

¹⁸det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,

¹⁹Ivo vakanga vapiwa nyika voga, Hakuna mutorwa akapinda pakati pavo;)

¹⁹til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.

²⁰Munhu akaipa anotambudzika achirwadziwa mazuva ake ose, Iwo makore akatarirwa mumanikidzi.

²⁰En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.

²¹inzwi rezvinotyisa riri munzeve dzake; Muparadzi achamusvikira akafara.

²¹Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.

²²Haatendi kuti achadzokazve achibva parima, Anovandirwa nomunondo.

²²Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.

²³Unofamba-famba achitsvaka zvokudya, achiti, Zviripiko? Anoziva kuti zuva rerima riri pedo naye,

²³Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side .

²⁴Njodzi nokutambudzika zvinomutyisa; Zvinomukunda, samambo akazvigadzirira kurwa.

²⁴Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,

²⁵Nekuti akatambanudzira ruoko rwake kuzorwa naMwari, Akazvikudza pamberi powaMasimbaose;

²⁵fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,

²⁶Anomhanyira kwaari anomutsipa mukukutu, Namakwande makobvu enhovo dzake.

²⁶stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,

²⁷Nekuti akafukidza chiso chake namafuta, Akaunganidza mafuta mazhinji pachiuno chake.

²⁷fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend

²⁸Akagara pamaguta akanga ava matongo, Padzimba dzisina kufanira kugarwa nomunhu, Dzaikarokushanduka matongo.

²⁸og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.

²⁹Iye haangavi mufumi, fuma yake haingagari, Nezvibereko zvazvo hazvingaremberi pasi.

²⁹Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.

³⁰Haangabvi parima; Murazvo womoto uchawomesa matavi ake, Uchabviswa nomweya womuromo waMwari.

³⁰Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans* munns ånde. / {* Guds. JBS 4, 9. JES 11, 4.}

³¹Ngaarege kuvimba nezvisina maturo, achizvinyengera, nekuti mubairo wake uchava zvisina maturo.

³¹Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.

³²Zvichaitwa nguva yake isinokusvika, davi rake haringavi nyoro.

³²Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.

³³Achazuka mazambiringa ake agere kuibva somuzambiringa, Uchazuka maruva ake somuorivhi.

³³Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;

³⁴Nekuti ungano yavasingadi Mwari haingabereki, Moto uchapedza matende avafufuri.

³⁴for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.

³⁵Vane mimba yezvakashata, vanobereka zvakaipa, Dumbu ravo rinogadzira kunyengera.

³⁵De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.