¹Ipapo Zofari muNaamati akapindura, akati,

¹Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:

²Naizvozvo ndangariro dzangu dzinondipindura, Nokuda kokukurumidza kuri mandiri.

²Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;

³Ndakanzwa kutuka kunondinyadza, Mweya wokunzwisisa kwangu anondipindura.

³hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.

⁴Hauzivi here kuti kubva kare-kare, Kubva pakuiswa komunhu panyika,

⁴Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,

⁵Kuti kufara kwavakaipa hakune nguva huru, Nomufaro wavasingadi Mwari kuti ndewechinguva?

⁵at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?

⁶Kunyange kukura kwake kukakwirira kusvikira kudenga, Musoro wake ukasvikira kumakore;

⁶Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,

⁷Kunyange zvakadaro uchaparara nokusingaperi sendove yake; Vaimuona vachati, Aripiko?

⁷så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?

⁸Achabhururuka akaenda sokurota, akasawanikwa; Zvirokwazvo, achadzingwa sechinhu chinoonekwa usiku.

⁸Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.

⁹Ziso raimuona haringazomuonizve; Nyangwe nenzvimbo yake haingazomuonizve.

⁹Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.

¹⁰Vana vake vachatsvaka tsitsi kuvarombo, Maoko avo achadzosera fuma yake.

¹⁰Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.

¹¹mafupa ake azere nesimba roujaya hwake, Asi achavata pasi naye paguruva.

¹¹Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.

¹²Kunyange kutadza kuchitapira mumuromo make, Kunyange akazvivanza pasi porurimi rwake;

¹²Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,

¹³Kunyange akazvichengeta, akaramba kuzvirega, Akaramba akazvichengeta mumuromo make;

¹³sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,

¹⁴Kunyange zvakadaro zvokudya zvake zvinoshandurwa muura hwake, Zvava nduru yemvumbi mukati make.

¹⁴så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.

¹⁵Wamedza fuma, asi achairutsazve, Mwari achaibudisa mudumbu rake.

¹⁵Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.

¹⁶Achasveta uturu bwemvumbi; Rurimi rwenyoka ruchamuuraya.

¹⁶Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.

¹⁷Haangatariri nzizi, Nehova dzizere nouchi namafuta.

¹⁷Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.

¹⁸Zvaakabatira achazvidzosazve, haangazvimedzi; Haangavi nomufaro wakaenzana nefuma yake yaakawana.

¹⁸Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.

¹⁹nekuti akamanikidza nokurasha varombo; Akatora imba nesimba, asi haangaivaki.

¹⁹For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;

²⁰Zvaakanga asingazivi kudzikama mukati make, Haangachengeti chinhu chimwe chaakanga achifarira.

²⁰han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.

²¹Hakune chinhu chakasara chaasina kuparadza; Saka kuguma kwake, hakungarambi kuripo.

²¹Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.

²²Pakati pezvakawanda zvefuma yake achamanikidzwa; Ruoko rwomumwe nomumwe ari panjodzi rucharwa naye.

²²Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.

²³Kana achida kugutsa dumbu rake, Mwari achatuma kutsamwa kwake kukuru pamusoro pake, Achakunisa pamusoro pake, zvive zvokudya zvake.

²³For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.

²⁴Achatiza nhumbi yokurwa yamatare, Uta bwendarira huchamuboora.

²⁴Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.

²⁵Unoivhomora, ikabuda pamuviri wake; muromo wayo unobwinya, unobuda panduru yake; Anotya kwazvo.

²⁵Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.

²⁶Rima rose rakachengeterwa fuma yake, moto usina kupfutidzwa nomunhu uchamuparadza; Uchapedza zvakasara patende rake.

²⁶Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.

²⁷Kudenga-denga kucharatidza zvakaipa zvake, Nyika ichamumukira.

²⁷Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.

²⁸Zvakaunganidzwa mumba make zvichibva, Nhumbi dzake dzichayerera pazuva rokutsamwa kwake.

²⁸Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.

²⁹Ndiwo mugove womunhu akaipa waanopiwa naMwari, Nenhaka yaakatemerwa naMwari.

²⁹Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.