¹Ipapo Jobho akapindura,, akati,

¹Da tok Job til orde og sa:

²Inzwai zvakanaka kutaura kwangu; Munyaradzwe nazvo.

²Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!

³Ndiregei, nditaurewo; Kana ndapedza kutaura, mungandiseka henyu.

³Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.

⁴Kana ndirini, ndinochema kuvanhu here? Ndingaregereiko kupera moyo?

⁴Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?

⁵Nditarirei, mushamiswe, Muise ruoko rwenyu pamuromo.

⁵Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!

⁶Kunyange ndozvirangarira ndinotambudzika, Kutya kukuru kunobata nyama yangu.

⁶Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.

⁷Vakaipa vanoraramireiko, Vachikwegura nokuwedzerwa simba here?

⁷Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?

⁸Vana vavo vanosimbiswa pamwechete navo pamberi pavo, Navazukuru vavo vachizviona nameso avo.

⁸De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.

⁹Dzimba dzavo dzinorugare, hadzityiswi, Uye shamhu yaMwari haigari ichivarova.

⁹Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.

¹⁰Hando yavo inoberekesa, isingakoni, Mhou yavo inobereka, isingasvodzi.

¹⁰Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.

¹¹Vanobudisa pwere dzavo seboka ramakwai; Vana vavo vanotamba.

¹¹De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.

¹²Vanoimba vachiridzirwa ngoma nembira, Vanofara vachiridzirwa nyere.

¹²De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.

¹³Vanopedza mazuva avo vachifara, Vanoburukira kuSheori kamwe-kamwe.

¹³De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket.

¹⁴Kunyange zvakadaro vanoti kuna Mwari, Ibvai kwatiri; nekuti hatidi kuziva nzira dzenyu.

¹⁴Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.

¹⁵Iye waMasimbaose ndianiko, kuti timushumire? Tichabatsirwa neiko kana tikakumbirisa kwaari?

¹⁵Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?

¹⁶Tarirai, kufara kwavo hakuzi mumaoko avo; Mano avakaipa ari kure neni.

¹⁶Ja*, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - **De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker. / {* vil I si.} / {** Her begynner Jobs svar.}

¹⁷Ko mwenje wavakaipa unodzimwa kangani? Njodzi yavo inovavinga kanganiko? Mwari anovapavhurira kutambudzika pakutsamwa kwake kanganiko?

¹⁷Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?

¹⁸Vanotongofanana namakoto anopepereswa nemhepo here? Nehundi inotorwa nedutu remhepo?

¹⁸Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?

¹⁹imwi munoti, Mwari anochengetera vana vake zvakaipa. Ngaamutsive iye amene, azvizive.

¹⁹Men Gud* gjemmer hans straff til hans barn. - **Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det. / {* vil I si.} / {** Dette er Jobs svar.}

²⁰Meso ake amene ngaaone kuparadzwa kwake, Iye ngaamwe kutsamwa kowaMasimbaose.

²⁰Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.

²¹Nekuti achava nehanya yeiko neimba yake kana aenda, Kana kuwanda kwemwedzi yake kwatapudzwa.

²¹For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?

²²Ndianiko angadzidzisa Mwari kuziva, Zvaari iye anotonga vari kumusoro?

²²Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste*? / {* d.e. englene.}

²³Mumwe anofa achine simba rake rose, Akafara chose anorugare.

²³Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;

²⁴Mazamu ake azere nomukaka, mwongo wamafupa ake wakanyorova.

²⁴hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.

²⁵Mumwe anofa ane shungu dzomoyo, asina kutongoravira zvakanaka.

²⁵Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.

²⁶Vanovata pasi pamwechete paguruva, Honye dzinovafukidza vose.

²⁶Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.

²⁷Tarirai ndinoziva kufunga kwenyu, Namano akaipa amunondifungira.

²⁷Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;

²⁸Nekuti munoti, Imba yomuchinda iripiko? Tende raigarwa nowakaipa riripiko?

²⁸for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?

²⁹Hamuna kubvunza here vanofamba nenzira? Hamuzivi zviratidzo zvavo here?

²⁹Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,

³⁰Kuti munhu wakaipa anoregerwa pazuva renjodzi, pazuva rokutsamwa kukuru vanobviswa.

³⁰at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.

³¹Ndianiko angamuzivisa mufambiro wake pachena? Ndiani achamutsiva zvaakaita here?

³¹Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?

³²Zvino anotakurirwa kuhwiro, kurindwe churu chake.

³²Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.

³³Mavhinga omupata achamunakira, Vanhu vose vachamutevera, Sezvaakatungamirirwa navasingaverengwi.

³³Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.

³⁴Zvino munondinyaradza sei nezvisina maturo, Zvamasarirwa nenhema dzoga pakupindura kwenyu?

³⁴Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.