¹nekuti mugodhi uripo panobva sirivha, Nzvimbo iripo pavanonatsa ndarama.

¹Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;

²Mhangura inocherwa pasi, Nendarira inonyauswa pabwe.

²jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.

³Munhu anokunda rima, Anotsvakisisa kusvikira kumativi ose-ose. Mabwe erima guru nomumumvuri worufu.

³De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;

⁴Anochera mugodhi kure napanogara vanhu, vanokanganikwa norutsoka rwoga rwoga; vanorembera kure navanhu, vachizeya uku nokuku.

⁴de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.

⁵Kana iri nyika, zvokudya zvinobva mairi; Pasi pazvo pakashandurwa zvinenge nomoto.

⁵Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.

⁶Pamabwe ayo ndipo panogara zvibwe zesafiro, Ano upfu hwendarama.

⁶Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.

⁷Nzira iyo haizikamwi negondo, Ziso rorukodzi harina kuiona;

⁷Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;

⁸Zvikara, zvinozvikudza, hazvina kupfuura napo. Shumba, ine hasha, haina kupfuura napo.

⁸stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.

⁹Iye anotema dombo romusarasara noruoko rwake; Anoshandukura makomo nemidzi yawo.

⁹På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.

¹⁰Anochera mugero pamatombo; Ziso rake rinoona zvinokosha.

¹⁰I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.

¹¹Anodzivira nzizi dzemvura dzirege kudonha; Chinhu chakavanzika anochibudisa pachena.

¹¹De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.

¹²Asi uchenjeri huchawanikwepiko? Kunzwisisa kunogarepi?

¹²Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?

¹³Munhu haazivi mutengo wahwo; Hauwanikwi panyika yavapenyu.

¹³Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.

¹⁴Pakadzika panoti, Hauzi mandiri; Negungwa rinoti, Hauzi mandiri.

¹⁴Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.

¹⁵Haungatengwi nendarama, Nyangwe nesirivha haingaidzirwi mutengo wawo.

¹⁵Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.

¹⁶Haungaenzaniswi nendarama yeOfiri, Kana nezvibwe zveonikisi inokosha kana zvesafiro.

¹⁶Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.

¹⁷Ndarama negirazi hazvingaenzani nahwo; Zvishongo zvendarama yakaisvonaka hazvingatsinhaniswi nahwo.

¹⁷Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.

¹⁸Korari nemapere hazvingarangarirwi; zvirokwazvo mutengo wouchenjeri unopfuura matombo akatsvuka.

¹⁸Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.

¹⁹Topazi yeItiopia haingaenzani nahwo, Haungaenzaniswi nendarama yakaisvonaka.

¹⁹Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.

²⁰Zvino huchenjeri unobvepiko? Kunzwisisa kunogarepi?

²⁰Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?

²¹Zvahwakavanzirwa meso avapenyu vose, Nokudzitirirwa shiri dzokudenga.

²¹Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;

²²Kuparadza noRufu zvinoti, Takanzwa guhu rahwo panzeve dzedu.

²²avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.

²³Mwari anonzwisisa nzira yahwo, Ndiye anoziva kwahunobva.

²³Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.

²⁴Nekuti anotarira kumigumo yenyika, anoona, zvose pasi pokudenga pose;

²⁴For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.

²⁵Panguva yaanotarira mhepo kurema kwayo; Zvirokwazvo, anoyera mvura nechiyero

²⁵Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,

²⁶Panguva yaakatemera mvura chirevo, Nemheni yomutinhiro nzira yayo.

²⁶da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,

²⁷Panguva iyo akahuona, akahududzira; Akahusimbisa, nokuhunzvera.

²⁷da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.

²⁸Akaudza munhu achiti, Tarira, kutya Ishe, ndihwo uchenjeri. Kurega zvakaipa ndiko kunzwisisa.

²⁸Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.