¹Asi zvino vaduku kwandiri vanondisweveredza, Ivo vandaishovora kuisa madzibaba avo pambwa dzamapoka angu.

¹Men nu ler de av mig, de som er yngre av år enn jeg, hvis fedre jeg aktet så ringe at jeg ikke vilde sette dem blandt mine fehunder.

²Simba ramaoko avo ringandibatsireiko? Ivo vakapererwa nesimba kwazvo.

²Hvad hjelp kunde jeg også ha av dem, de som har mistet all manndomskraft?

³Vaonda nokushaiwa nenzara; vanotetena ivhu rakaoma murima ramatangwaza nokuparadzwa.

³De er uttæret av nød og sult; de gnager på den tørre mo, som allerede igår var ørk og øde;

⁴Vanotanha zvinovava pamakwenzi; Midzi yomurara ndizvo zvokudya zvavo.

⁴de plukker melde innunder buskene, og gyvelbuskens røtter er deres brød.

⁵Vanodzingwa pakati pavanhu; Vanovashoverera sembavha.

⁵Fra menneskenes samfund jages de ut; folk roper efter dem som efter tyver.

⁶Vanofanira kugara pamipata yakasviba, Pamakomba enyika namatombo.

⁶I fryktelige kløfter må de bo, i huler i jord og berg.

⁷Vanorira pakati pamakwenzi; Vanounganira pasi porukato.

⁷Mellem buskene skriker de, i neslekratt samler de sig,

⁸Ndivo vana vamapenzi, zvirokwazvo vana vavanhu vakaipa; Vakadzingwa panyika vachirohwa.

⁸barn av dårer og æreløse folk, pisket ut av landet.

⁹Zvino ndava chiimbo chavo, Ndava shumo yavo.

⁹Og nu er jeg blitt til en spottesang og et ordsprog for dem.

¹⁰Vanondisema, vanomira kure neni, Havaregi kupfira mate pachiso changu.

¹⁰De avskyr mig, holder sig langt borte fra mig, og mitt ansikt sparer de ikke for spytt;

¹¹nekuti iye akasunungura rukungiso rwake akanditambudza; Vakarasha tomu pamberi pangu.

¹¹for de har løst sine tøiler og ydmyket mig, og bislet har de kastet av for mine øine.

¹²Vasina maturo vanosimuka kurudyi rwangu; Vanosundira makumbo angu, Vanozvigadzirira nzira dzavo kundiparadza.

¹²Ved min høire side reiser deres yngel sig; mine føtter støter de bort og legger sine ulykkesveier mot mig.

¹³Vanoparadza nzira yangu, Vanowedzera njodzi yangu, Ivo vanhu vasina mubatsiri.

¹³De bryter op min sti, de gjør hvad de kan for å ødelegge mig, de som selv ingen hjelper har.

¹⁴Vanouya vakafanana navanopinda pakakoromoka pakuru; Vanomhanyira kwandiri pakati pamasvingo akakoromoka.

¹⁴Som gjennem en vid revne kommer de; gjennem nedstyrtende murer velter de sig frem.

¹⁵Zvinotyisa zvandivinga, Vanodzinga kukudzwa kwangu semhepo; Kufara kwangu kwapfuura segore.

¹⁵Redsler har vendt sig mot mig, som stormen forfølger de min ære, og som en sky er min velferd faret bort.

¹⁶Zvino mweya wangu wadururwa mukati mangu; Mazuva enjodzi andibata.

¹⁶Og nu utøser min sjel sig i mig; trengsels dager holder mig fast.

¹⁷Panguva yousiku mafupa angu anoururwa mukati mangu, Uye zvinonditetena hazvizorori.

¹⁷Natten gjennemborer mine ben, så de faller av, og min verk og pine hviler ikke.

¹⁸Nesimba rake guru nguvo yangu yachinyikara; Rinondisunga sehuro dzejasi rangu.

¹⁸Ved Guds store kraft er det blitt slik med mig at min klædning ikke er til å kjenne igjen; den henger tett omkring mig som kraven på min underkjortel.

¹⁹Iye akandiwisira mumatope, Ndava seguruva nedota.

¹⁹Han har kastet mig ut i skarnet, så jeg er blitt lik støv og aske.

²⁰Ndinochema kwamuri, asi hamundidaviri; Ndimire, asi munongonditarira.

²⁰Jeg skriker til dig, men du svarer mig ikke; jeg står der, og du bare ser på mig.

²¹Mashanduka hamune tsitsi neni; Munonditambudza nesimba roruoko rwenyu.

²¹Du er blitt grusom mot mig, med din sterke hånd forfølger du mig.

²²Munondisimudza nemhepo, munonditasvisa pamusoro payo; munondinyungurusira mudutu remhepo.

²²Du løfter mig op i stormen, du lar mig fare avsted, og du lar mig forgå i dens brak;

²³Nekuti ndinoziva kuti muchandiisa kurufu, nekuimba yakatarirwa vapenyu vose.

²³for jeg vet at du fører mig til døden, til den bolig hvor alt levende samles.

²⁴Ko munhu, anonyura, haangatambanudzi ruoko here? Pakutambudzika kwake haangaridzi mhere here?

²⁴Dog, rekker ikke mennesket ut sin hånd når alt synker i grus? Skriker han ikke om hjelp når han er kommet i ulykke?

²⁵Ko handina kuchema akanga ari panjodzi here? Mweya wangu wakange usine shungu pamusoro powaishaiwa here?

²⁵Gråt jeg ikke selv over den som hadde hårde dager? Sørget ikke min sjel over den fattige?

²⁶Ndakati ndichitarira zvakanaka zvakaipa zvikasvika, Ndakati ndichimirira chiedza, rima ndokusvika.

²⁶For jeg ventet godt, men det kom ondt; jeg håpet på lys, men det kom mørke.

²⁷Ura hwangu hunovira, hauzorori; Mazuva okutambudzika andivinga.

²⁷Mine innvoller koker og er ikke stille; trengsels dager er kommet over mig.

²⁸Ndakafamba ndichichema kusina mushana; Ndinosimuka pakati peungano, ndichichema kubatsirwa.

²⁸Sort går jeg omkring, men ikke av solens hete; midt iblandt folk reiser jeg mig og roper om hjelp.

²⁹Ndava hama yamakava, Neshamwari yemhou shiri.

²⁹Jeg er blitt en bror av sjakaler og en stallbror av strutser.

³⁰Ganda rangu rasviba, rinokwatuka kwandiri; mafupa angu atsva nokupisa.

³⁰Min hud er sort og faller av mig, og mine ben er brent av hete.

³¹Naizvozvo mbira dzangu dzashanduka kuchema, Uye nyere yangu rava inzwi ravanochema misodzi.

³¹Og min citar er blitt til sorg, og min fløite til gråt og klage.