¹Erihu akapfuurawo, akati,

¹Og Elihu blev ved og sa:

²Nditenderei henyu zvishoma, ndikuratidzei; nekuti ndichine zvimwe zvandinoda kutaura pamusoro paMwari.

²Vent litt på mig, så jeg kan få sagt dig min mening! For ennu er der noget å si til forsvar for Gud.

³Ndichatora zivo yangu kure, Ndicharatidza kuti Muiti wangu akarurama.

³Jeg vil hente min kunnskap langt borte fra, og jeg vil vise at min skaper har rett.

⁴nekuti zvirokwazvo, mashoko angu haane nhema; Mumwe akakwana pazivo unemi.

⁴For sannelig, mine ord er ikke falske; en mann med fullkommen kunnskap har du for dig.

⁵Tarirai, Mwari ane simba, asi haashori munhu; imhare pasimba renjere.

⁵Se, Gud er sterk, men han akter ikke nogen ringe; han er sterk i forstandens kraft.

⁶Haachengeti upenyu hwevakaipa; Asi anoruramisira vanotambudzika.

⁶Han lar ikke en ugudelig leve, og de undertrykte hjelper han til deres rett.

⁷Haaregi kutarira vakarurama nameso ake; Asi anovagarisa pachigaro choushe pamwechete namadzimambo, Anovagarisa nokusingaperi, vachikudzwa.

⁷Han tar ikke sine øine fra de rettferdige, og hos konger på tronen lar han dem sitte all deres tid høit hedret.

⁸Asi kana vachinge vasungwa namaketani, Kana kubatwa namabote okutambudzika;

⁸Og om de blir bundet med lenker og fanget i ulykkens snarer,

⁹Ipapo unovazivisa mabasa avo, Nokudarika kwavo, kuti vakafamba vachizvikudza.

⁹så vil han dermed foreholde dem deres gjerninger, deres synder, at de viste sig gjenstridige,

¹⁰Unodziurawo nzeve dzavo vanzwe kuraira kwake, Unovaraira kuti vadzoke pazvakaipa zvavo.

¹⁰og åpne deres øre for advarselen og formane dem til å vende om fra det onde.

¹¹Kana vakamunzwa nokumushumira, Vachapedzisa mazuva avo vachifara, Namakore avo vari pane zvinofadza.

¹¹Om de da hører og tjener ham, så får de leve sine dager i lykke og sine år i herlighet og glede.

¹²Asi kana vakaramba kuteerera, vachapera nomunondo, Vachafa vasina zivo.

¹²Hører de ikke, da skal de gjennembores av spydet og omkomme i sin uforstand.

¹³Asi vasingadi Mwari pamoyo vanozviunganidzira kutsamwa; Havaridzi mhere kuti vabatsirwe kana achivasunga.

¹³Men mennesker med gudløst sinn huser vrede; de roper ikke til Gud når han legger dem i bånd*. / {* JBS 36, 8.}

¹⁴Vanofa vachiri vaduku, Hupenyu hwavo hunopera sohwavasina kururama.

¹⁴De dør i ungdommen, og deres liv ender som tempel-bolernes*. / {* 1KG 14, 24.}

¹⁵Anorwira anotambudzika pakutambudzika kwake, Unodziura nzeve dzavo pakumanikidzwa kwavo.

¹⁵Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen.

¹⁶Zvirokwazvo, akanga achida kukubvisai panjodzi Kukusvitsai panzvimbo yakafara, pasina kumanikana; Kuti zvinoiswa patafura yenyu zvive zvizere namafuta.

¹⁶Også dig lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt; og ditt bord skal være fullt av fete retter.

¹⁷Asi imwi muzere nokutonga vakaipa; Kutonga nokururamisira zvinokubatai.

¹⁷Men er du full av den ugudeliges brøde, så skal brøde og dom følges at.

¹⁸nekuti chenjerai kuti kutsamwa kurege kukusvitsai pakudadira; ukuru bwedzikunuro hurege kukutsausai.

¹⁸La bare ikke vrede lokke dig til spott, og la ikke den store bot* lokke dig på avvei! / {* d.e. den store trengsel Gud har pålagt dig for dine synders skyld.}

¹⁹Ko fuma yenyu ingaringana, kuti murege kutambudzika here, Uye simba renyu rose-rose here?

¹⁹Kan vel ditt skrik fri dig ut av trengsel, og kan vel alt ditt strev og slit utrette det?

²⁰Musashuva usiku apo ndudzi dzinobviswa panzvimbo yadzo.

²⁰Stund ikke efter natten, den natt da hele folkeslag blåses bort fra sitt sted!

²¹Chenjerai, regai kurangarira zvakaipa; nekuti ndizvo zvamakasanangura kupfuura kutambudzika.

²¹Vokt dig, vend dig ikke til synd! For det har du mere lyst til enn til å lide.

²²Tarirai, Mwari anoita zvinhu zvikuru nesimba rake; Ndianiko mudzidzisi wakafanana naye?

²²Se, Gud er ophøiet i sin kraft; hvem er en læremester som han?

²³Ndianiko akamuraira nzira yake? Kana ndianiko angati, Makaita zvisina kururama here?

²³Hvem har foreskrevet ham hans vei, og hvem kan si: Du gjorde urett?

²⁴Rangarirai, kuti murumbidze basa rake, Rakaimbwa navanhu.

²⁴Kom i hu at du ophøier hans gjerning, den som menneskene har sunget om!

²⁵Vanhu vose vakaritarira; Vanhu vanoriona vari kure.

²⁵All verden ser på den med lyst; menneskene skuer den langt borte fra.

²⁶Tarirai, Mwari mukuru; asi isu hatimuzivi; Kuwanda kwamakore ake hakunganzverwi.

²⁶Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke; hans års tall er uutgrundelig;

²⁷nekuti anokwevera kumusoro madonhedza emvura, Anoshanduka mvura inonaya ichibva pamwando wawo;

²⁷han drar vanndråper op til sig, og av tåken siler regnet ned;

²⁸Inodururwa namakore Ichidonhera yawanda pamusoro pavanhu.

²⁸fra skyene strømmer det og drypper ned over mange mennesker.

²⁹Ko kuno munhu anganzwisisa kudhadhanurwa kwamakore, Nokutinhira kwetende rake here?

²⁹Kan også nogen forstå hvorledes skyene breder sig ut, hvorledes det braker fra hans telt*? / {* d.e. skyene.}

³⁰Tarirai, unodhadhanura chiedza chake kunhivi dzake dzose; Unofukidza pasi pegungwa.

³⁰Se, han breder ut sitt lys omkring sig og dekker det med havets røtter.* / {* d.e. skyer som stiger op av havets dyp.}

³¹nekuti naizvozvi anotonga ndudzi dzavanhu; Anovapa zvokudya zvizhinji.

³¹For således straffer han folkeslag, men gir også føde i overflod.

³²Anofukidza maoko ake nemheni; Nokuiraira kuti irove payakaratidzwa.

³²Han dekker sine hender med lys og byder det å fare ut mot fienden.

³³Mubvumo wayo unomuzivisa, Nemombewo dzinonzwa kuti unouya.

³³Hans tordenbrak bærer bud om ham; endog feet varsler når han rykker frem.