1Zvirokwazvo moyo wangu unobvunduswawo pamusoro paizvozvi, Uchibviswa panzvimbo yawo.
1Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.
2Teererai kutinhira kwenzwi rake, Nokuwunga kunobva pamuromo wake.
2Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!
3Anokutuma pasi pedenga rose, pamagumisiro enyika.
3Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.
4Inoteverwa nenzwi rinodzvova, Anotinhira nenzwi roumambo hwake. Haazvidzivisi kana inzwi rake richinzwika.
4Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.
5Mwari anotinhira nenzwi rake rinoshamisa; Anoita zvinhu zvikuru zvatisingagoni kunzwisisa.
5Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.
6nekuti anoti kuchando, Chiwira panyika; Saizvozvowo kumvura inopfunha-pfunha, Uyewo kumvura inoturuka nesimba.
6Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.
7Anodzivisa ruoko rwomunhu mumwe nomumwe, Kuti vanhu vose vaakaita vamuzive.
7Hvert menneskes hånd forsegler han*, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham. / {* d.e. han gjør det umulig for mennesket å utføre sitt arbeid på marken.}
8Panguva iyo zvikara zvinondovanda, Zvichirambira mumapako azvo.
8Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.
9Dutu remhepo rinobuda pakamuri rezasi; Nechando kurutivi rwokumusoro.
9Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.
10Mazaya echando anopiwa vanhu nomweya waMwari Uye mvura mhami inogwamba.
10Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.
11Anozadza makore matema nomwando, Anodhadhanura gore rine mheni yake.
11Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,
12Rinotendeudzwa nokufambisa kwake, Kuti zviite zvose zvaanozviraira Panyika inogarwa navanhu;
12og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;
13Anoituma kuti zvimwe ive shamhu, zvimwe ifadze nyika yake, zvimwe iratidze tsitsi yake.
13enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.
14Teererai shoko iri, nhasi Jobho; Chimbomirai murangarire mabasa anoshamisa aMwari.
14Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!
15Ko munoziva marairirwo azvo naMwari here, Nokupenyiswa kwemheni yegore rake here?
15Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?
16Munoziva maturikirwo amakore here, Namabasa anoshamisa aiye akakwana pazivo here?
16Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,
17Munonzwisisa madziyiro enguvo dzenyu, Kana nyika yakagadzikana nemhepo inobva zasi here?
17du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?
18Ko mungagona kudhadhanura denga pamwechete naye, Iro rakasimba sechioni-oni chakaumbwa here?
18Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?
19Tidzidzisei zvatingareva kwaari. Nekuti hatigoni kunyatsoreva nemhaka yerima.
19Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.
20Ko iye anofanira kuudzwa kuti ndinoda kutaura here? Kana ndianiko munhu anoda kumedzwa?
20Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?
21Zvino vanhu havagoni kutarira chiedza chinopenya kudenga; Asi mhepo ichapfuura, ndokurinatsa.
21Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.
22Kunaka sokwendarama kunobva kurutivi rwokumusoro; Mwari ane humambo hunotyisa kwazvo.
22Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.
23Kana ari waMasimbaose, hatigoni kumunzwisisa; ane simba guru-guru; Haangatambudzi pakutonga nokururama kukuru.
23Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.
24Saka vanhu vanomutya; Haane hanya navane moyo yakachenjera.
24Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.