1Iwe unoziva nguva inobereka ngururu here? Kana iwe ungaona kana nondo dzichibereka here?
1Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,
2Iwe ungagona kuverenga mwedzi yokutora kwadzo mazamu here? Kana iwe unoziva nguva yadzinobereka nayo here?
2når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
3Dzinokotama, ndokubereka vana vadzo, Dzinorasha ushungu hwadzo.
3Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?
4Vana vadzo vanosimba, vanokurira kusango; Vanoenda vakasadzokazve.
4Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?
5Ndianiko akaregedza mbizi isina kusungwa? Kana ndianiko akasunungura zvisungo zvembizi?
5Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?
6Ndakaita renje imba yayo, Nenyika yebare hugaro hwayo.
6De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.
7Inozvidza bope romuguta, Hainzwi kuchaira komuchairi.
7Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.
8Nyika yamakomo ndiwo mafuro ayo, Inotsvaka mashizha ose matema.
8Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,
9Ko nyati ingatenda kukubatira here? Kana ingavata pachidyiro chemombe dzako here
9det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?
10Ko iwe ungasunga nyati negashu rayo mumuhoronga, Kana ingaputsa mavhinga ichikutevera here?
10Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.
11Ungaitenda, zvaine simba guru here? Kana kuiregera basa rako here?
11Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.
12Ungavimba nayo kuti iise zviyo zvako kuguta, Nokuzviunganidzira paburiro rako here?
12Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?
13Mhou inofara namapapiro ayo; Ko mapapiro ayo neminhenga yayo zvino hunyoro here?
13Kan du binde villoksen med rep til furen*? Vil den harve dalene efter dig? / {* d.e. tvinge den til å følge plogfuren.}
14nekuti inosiya mazai ayo pasi pavhu, Inowadziyisa muguruva,
14Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?
15Ichikangamwa kuti angapwanyiwa netsoka dzavanhu, Kana kuti angatsikwa nezvikara.
15Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?
16Inovangararira vana vayo savanenge vasati vari vayo; Kunyange yakatambudzikira pasina, haine hanya.
16Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?
17Nekuti Mwari wakaitorera huchenjeri, Haana kuipa njere.
17Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,
18Panguva yainosimuka kuti itize, Inoshora bhiza nomutasvi waro
18og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.
19Iwe wakapa bhiza simba raro here? Ndiwe wakashongedza mutsipa waro nezenze rinopepereka here?
19Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.
20Iwe wakarichirikisa semhashu here? Simba rokupfeza kwaro rinotyisa.
20For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.
21Rinoteta pasi mumupata, richifarira simba raro; Rinobuda kundoshongana navarume vakashonga nhumbi dzokurwa nadzo.
21Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.
22Rinoseka kutya, harivhunduswi; Haridzoki kana richiona munondo.
22Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?
23Goba rinorira pamusoro paro, Uye pfumo nebakatwa zvinopenya.
23Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.
24Rinopedza pasi nokutsamwa nehasha; Harimiri kana richinzwa. inzwi rehwamanda.
24Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.
25Nguva ipi neipi kana hwamanda ichirira, rinoti, Hekani! Rinofembedza kurwa kana kuchiri kure, kutinhira kwamachinda, nebope.
25Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.
26Ko ruvangu runoengerera nohuchenjeri bwako here, Ruchitambanudzira mapapiro arwo kurutivi rwezasi here?
26Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.
27Ko gondo rinokwira nokuraira kwako, Richindovaka dendere raro pakakwirira here?
27Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.
28Rinogara padombo, richivatapo, Pashongwe yedombo napanhare.
28Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.
29Rinonananidza zvokudya zvaro riripo, Meso aro anozviona zviri kure.
29Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?
30Vana varowo vanosveta ropa; Pane chakaurawa ndipo pariri.
30Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden?
31Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut.
32Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine.
33Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den.
34Og Herren blev ved å svare Job og sa:
35Vil du som klandrer den Allmektige, vil du trette med ham? Du som laster Gud, må svare på dette!
36Da svarte Job Herren og sa:
37Nei, jeg er for ringe; hvad skulde jeg svare dig? Jeg legger min hånd på min munn.
38En gang har jeg talt, men jeg tar ikke mere til orde - ja to ganger, men jeg gjør det ikke mere.