¹Rumbidza Jehovha, mweya wangu! Jehovha Mwari wangu, muri mukuru kwazvo; Makafukidzwa nokukudzwa noumambo.

¹Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.

²imwi munozvifukidza nechiedza sechisimiro; Munotatamura kudenga-denga somucheka wetende;

²Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,

³Ndiye anoteya matanda edzimba dzake mumvura; Anoita makore ngoro yake; Anofamba pamusoro pamapapiro emhepo

³han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.

⁴Anoita mhepo nhume dzake; Nomoto, unopfuta, vashumiri vake;

⁴Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.

⁵Akateya nheyo dzapasi; Kuti parege kuzununguswa nokusingaperi,

⁵Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.

⁶Makapafukidza nemvura yakadzika sechisimiro; Mvura zhinji yakamira pamusoro pamakomo,

⁶Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.

⁷Makati muchituka ikatiza; inzwi rokutinhira kwenyu rakati richinzwika, ikachimbidzika kuenda-

⁷For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.

⁸Makomo akakwira, mipata yakaderera- ikaenda kunzvimbo yamakaigadzirira,

⁸De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.

⁹Makaitarira muganhu, kuti irege kudarika; Kuti irege kudzoka kuzofukidza pasizve.

⁹En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.

¹⁰Anotuma matsime mumipata; Mvura inoyerera napakati pamakomo;

¹⁰Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.

¹¹Anomwisa mhuka dzose dzesango; Mbizi dzinopedza nyota yadzo.

¹¹De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.

¹²Shiri dzokudenga dzinogara paari, Dzinorira pakati pamatavi.

¹²Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.

¹³Anodiridza makomo ari padzimba dzake; Pasi panogutiswa nechibereko chamabasa enyu.

¹³Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.

¹⁴Anomeresa uswa bwezvipfuwo, Nemiriwo, inobatsira vanhu; Kuti abudise zvokudya pasi;

¹⁴Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.

¹⁵Newaini inofadza moyo womunhu, Namafuta anobwinyisa chiso chake, Nechingwa chinosimbisa moyo womunhu.

¹⁵Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.

¹⁶Miti yaJehovha inoguta; Iyo misidhari yeRebhanoni yaakasima;

¹⁶Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,

¹⁷Apo panovaka shiri matendere adzo, Kana riri zimudo, miti yemisipiresi ndiyo imba yaro.

¹⁷der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.

¹⁸Makomo marefu ndeetsoma; Matombo ndihwo utiziro bwembira.

¹⁸De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.

¹⁹Akatara mwedzi kuti uratidze nguva; Zuva rinoziva nguva yokuvira kwaro.

¹⁹Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.

²⁰Munoita rima, usiku ndokuvapo; Panguva iyo mhuka dzose dzedondo dzinobuda.

²⁰Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.

²¹Vana veshumba vanoomba vachitsvaka zvavangauraya, Vanotsvaka zvokudya zvavo kuna Mwari.

²¹De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.

²²Kana zuva richibuda, dzinoenda hadzo, Dzichindovata mumapako adzo.

²²Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.

²³Zvino munhu obudira kubasa rake. Nokumurimo wake kusvikira madekwana.

²³Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.

²⁴Haiwa Jehovha, mabasa enyu mazhinji sei! Makaaita ose nenjere; Pasi pazere nefuma yenyu.

²⁴Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.

²⁵Hero gungwa, rakakura ibamhi, Mukati maro mune zvinhu zvinokambaira zvisingagoni kuverengwa, Zvipenyu zviduku nezvikuru.

²⁵Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.

²⁶Hezvo zvikepe, zvinofamba; Heyo ngwena yamakaumba, kuti itambe mariri.

²⁶Der går skibene, Leviatan*, som du skapte til å leke sig der. / {* SLM 74, 14.}

²⁷Izvi zvose zvinokumirirai, Kuti muzvipe zvokudya zvazvo nenguva yakafanira.

²⁷Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.

²⁸Zvamunozvipa imi, ndizvo zvazvinounganidza; Munotadzanura ruoko rwenyu, izvo ndokuguta nezvakanaka.

²⁸Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.

²⁹Munovanza chiso chenyu, izvo ndokuvhunduswa; Munozvitorera mweya wazvo, izvo ndokufa, Zvichidzokera kuguruva razvo.

²⁹Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.

³⁰Munotuma mweya wenyu, izvo ndokusikwa; Munovandudza chiso chevhu.

³⁰Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.

³¹Kubwinya kwaJehovha ngakugare nokusingaperi; Jehovha ngaafarire mabasa ake;

³¹Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!

³²Iye anotarira pasi, ipo ndokubvunda; Unobata makomo, iwo ndokubudisa utsi.

³²Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.

³³Ndichaimbira Jehovha panguva yose youpenyu hwangu; Ndichaimbira Mwari wangu nziyo dzokurumbidza ndichiripo.

³³Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.

³⁴Kurangarira kwangu ngakumufadze; Ndichafara kwazvo muna Jehovha.

³⁴Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!

³⁵Vatadzi ngavaparadzwe pasi, Navakaipa ngavarege kuzovapo. Rumbidzai Jehovha, mweya wangu. Hareruya

³⁵Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja*! / {* d.e. lov Herren.}