Shona

Norwegian

Psalms

105

1Vongai Jehovha, mudane zita rake; Zivisai zvaakaita pakati pendudzi dzavanhu.
1Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
2Muimbirei, mumuimbire nziyo dzokukudza; Rondedzerai mabasa ake ose anoshamisa.
2Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
3Zvirumbidzei muzita rake dzvene; moyo yavanotsvaka Jehovha ngaifare kwazvo.
3Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
4Tsvakai Jehovha nesimba rake; Tsvakai chiso chake nguva dzose.
4Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
5Rangarirai mabasa ake anoshamisa, aakaita; Zvishamiso zvake, nezvaakatonga nomuromo wake;
5Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,
6imwi vana vaAbhurahamu, muranda wake, imwi vanakomana vaJakove, vasanangurwa vake.
6I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
7Ndiye Jehovha Mwari wedu; Zvaakatonga zviri pasi pose.
7Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.
8Wakarangarira sungano yake nokusingaperi, Iro shoko raakaraira kumarudzi ane chiuru;
8Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
9Iyo sungano yaakaita naAbhurahamu, Nemhiko yake kuna Isaka.
9den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
10Akazvisimbisira Jakove, kuti uve mutemo, Kuna Isiraeri kuti ive sungano isingaperi;
10og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
11Achiti, Ndichakupa iwe nyika yeKanani, Uve mugove wenhaka yenyu;
11idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.
12Panguva yavakanga vachiri varume vashoma pakuverengwa, Zvirokwazvo, vashoma kwazvo, navatorwa mairi;
12Da de var en liten flokk, få og fremmede der,
13Vakafamba-famba vachibva kuno rumwe rudzi vachienda kuno rumwe, Nokubva kunohumwe ushe vachienda kuna vamwe vanhu.
13og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,
14Haana kutendera munhu kuvaitira zvakaipa; Zvirokwazvo, wakatuka madzimambo nokuda kwavo;
14tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
15Achiti, Musagunzva vazodzwa vangu, Navaporofita vangu musavaitira chakaipa.
15Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
16Akadana nzara kuti iuye panyika; Akavhuna mudonzvo wose wechingwa.
16Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød*. / {* JES 3, 1.}
17Akatuma murume pamberi pavo; Josefa akatengeswa akava muranda;
17Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.
18Vakakuvadza tsoka dzake nezvisungo zvesimbi, Akasungwa namaketani amatare;
18De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern*, / {* d.e. hans lenker voldte hans sjel bitter smerte.}
19Kusvikira panguva yakaitika shoko rake; Shoko raJehovha rakamuidza.
19inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.
20Mambo akatuma nhume akamusunungura; Mubati wendudzi dzavanhu, akamuregedza.
20Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.
21Akamuita ishe weimba yake, Nomubati wefuma yake yose;
21Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,
22Kuti araire machinda ake nokuda kwake, Nokudzidzisa vakuru vake huchenjeri.
22forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.
23Isiraeri akasvikawo Egipita, NaJakove wakagara ari mutorwa panyika yaHamu.
23Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.
24Akawanza vanhu vake kwazvo, Akavapa simba rakapfuura ravadzivisi vavo.
24Og han* gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere. / {* Gud.}
25Wakashandura moyo yavo kuti vavenge vanhu vake, kuti vanyengere varanda vake.
25Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.
26Akatuma Mozisi muranda wake, NaAroni waakanga asanangura.
26Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.
27Ivo vakaratidza zviratidzo zvake pakati pavo, Nezvishamiso panyika yaHamu.
27De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.
28Akatuma rima, akaisvibisa; Vakasamukira mashoko ake.
28Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.
29Akashandura mvura yavo yose, ikaita ropa, Akauraya hove dzavo.
29Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.
30Nyika yavo yakazara namatacha, Mudzimba dzamadzimambo avo.
30Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.
31Akataura, mapupira enhunzi akasvika, Nenda panyika yavo yose.
31Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.
32Akavapa chimvuramabwe panzvimbo yemvura, Uye moto wakapfuta munyika yavo.
32Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,
33Wakarovawo mizambiringa yavo nemionde yavo; Akavhuna-vhunawo miti yenyika yavo
33og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.
34Akataura, mhashu dzikasvika, Namagwatakwata asingagoni kuverengwa.
34Han talte, og det kom gresshopper og gnagere* uten tall, / {* d.e. gresshopper.}
35Zvikapedza miriwo yose munyika yavo, Nokupedza zvibereko zvevhu ravo.
35og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.
36Akarovawo matangwe ose munyika yavo, Ivo vokutanga vesimba ravo rose.
36Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.
37Akavabudisa vane sirivha nendarama; Kwakanga kusina nomumwe pakati pamarudzi avo wakashaiwa simba.
37Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
38Nyika yeEgipita yakafara pakubva kwavo, nekuti vakanga vabatwa nokutya nokuda kwavo.
38Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.
39Wakatatamura gore rikava chifukidzo; Nomoto kuzovhenekera usiku.
39Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
40Vakakumbira, akauyisa zvihuta, Akavagutisa nechingwa chakabva kudenga.
40De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.
41Akazarura dombo, mvura zhinji ikadzutuka; Ikayerera pakanga pakaoma sorwizi.
41Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.
42Nekuti akarangarira shoko rake dzvene, NaAbhurahamu muranda wake.
42For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,
43Akabudisa vanhu vake nomufaro, Navasanangurwa vake vachiimba.
43og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,
44Akavapa nyika dzavahedheni; Vakazvitorera zvakanga zvabatwa nendudzi dzavanhu;
44og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,
45Kuti vachengete zvaakatema, Nokuteerera mirairo yake. Hareruya.
45forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!