1Pakutambudzika kwangu ndakadana kuna Jehovha, Iye akandipindura.
1En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.
2Rwirai mweya wangu, Jehovha, pamiromo inoreva nhema, Naparurimi runonyengedzera.
2Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge!
3Iwe uchapiweiko, chinyi chichawedzerwa kwauri, Iwe rurimi runonyengedzera?
3Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge?
4Miseve inopinza yeanesimba, Namazimbe anopfuta omurara.
4Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken*. / {* d.e. fordervende og smertefulle straffer.}
5Ndine ropa rakaipa zvandiri mutorwa paMesheki, Zvandigere pamatende eKedhari!
5Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt*! / {* d.e. iblandt mennesker som ligner de stridslystne og rovgjerrige folkeslag Mesek og Kedar.}
6Mweya wangu wakagara nguva refu Neanovenga rugare.
6Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.
7Ini ndinoda rugare; Asi kana ndichitaura, ivo vanotsvaka kurwa.
7Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.