1Ndichadana kuna Mwari nenzwi rangu; kuna iye Mwari nenzwi rangu, acharerekera nzeve yake kwandiri.
1Til sangmesteren, for Jedutun*; av Asaf; en salme. / {* SLM 62, 1.}
2Pazuva rokutambudzika kwangu ndakatsvaka Ishe; Ruoko rwangu rwakanga rwakatambanudzwa usiku, ndisingaregi; Mweya wangu wakaramba kunyaradzwa.
2Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.
3Ndinorangarira Mwari, ndokushaiwa mufaro; Ndinofungisisa, mweya wangu ndokuziya.
3På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.
4Hamutenderi meso angu kutsinzina; Ndinotambudzika, handigoni kutaura.
4Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela.
5Ndakarangarira mazuva ekare, Makore enguva dzakare-kare.
5Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.
6Ndinozviyeudzira kuimba kwangu pakati pousiku; Ndinotaurirana nomoyo wangu; Mweya wangu wakanzvera kwazvo.
6Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.
7Ko Ishe angarasha nokusingaperi? Haachazonzwiri tsitsi here?
7Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.
8Ko tsitsi dzake dzaenda chose nokusingaperi? Chipikirwa chake chakakona nokusingaperi here?
8Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?
9Ko Mwari akangamwa kuva nenyasha? Apfigira tsitsi dzake nyoro pakutsamwa kwake here?
9Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?
10Ipapo ndakati, Ndihwo utera hwangu, Asi ndicharangarira makore oruoko rworudyi rweWekumusoro-soro.
10Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela.
11Ndichareva zvakaitwa naJehovha; nekuti ndicharangarira zvishamiso zvenyu zvakare.
11Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.
12Ndichafungisawo basa renyu rose, Nokurangarira zvamakaita.
12Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.
13Nzira yenyu, Mwari, iri panzvimbo tsvene; Ndianiko mwari mukuru, akafanana naiye Mwari?
13Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.
14Ndimi Mwari anoita zvishamiso; Makaratidza simba renyu pakati pavanhu.
14Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?
15Makadzikunura vanhu venyu noruoko rwenyu, Ivo vanakomana vaJakove naJosefa.
15Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.
16Mvura zhinji yakakuonai, Mwari; Mvura zhinji yakakuonai, ikatya; Pakadzika pakabvunda.
16Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela.
17Makore akadurura mvura; Denga rose rakabudisa inzwi; Miseve yenyu yakafambafamba kose.
17Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.
18inzwi rokutinhira kwenyu rakanga riri muchamupupuri; Mheni dzakavhenekera nyika; Pasi pakabvunda nokuzununguka.
18Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.
19Kufamba kwenyu kwakanga kuri mugungwa, Nenzira dzenyu mumvura zhinji-zhinji, Makwara enyu akanga asingazikamwi.
19Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.
20Makafambisa vanhu venyu seboka ramakwai, Noruoko rwaMozisi norwaAroni.
20Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.
21Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.