¹Haiwa Mwari, vahedheni vakapinda panhaka yenyu; Vakasvibisa temberi yenyu tsvene; Jerusaremu vakariita dongo.

¹En salme av Asaf. Gud! Hedninger har trengt inn i din arv, de har gjort ditt hellige tempel urent, de har gjort Jerusalem til grushoper.

²Zvitunha zvavaranda venyu vakazvipa shiri dzokudenga zvive zvokudya zvadzo. Uye nyama yavatsvene venyu vakaipa zvikara zvapasi.

²De har gitt dine tjeneres lik til føde for himmelens fugler, dine helliges kjøtt til ville dyr.

³Vakateura ropa ravo pose-pose paJerusaremu semvura; Vakashaiwa anovaviga.

³De har utøst deres blod som vann rundt omkring Jerusalem, og der var ingen som la dem i graven.

⁴Tava chinhu chinoshorwa navatigere navo, Chinhu chinozvidzwa nechinosekwa navakatipoteredza.

⁴Vi er blitt til skam for våre naboer, til spott og hån for dem som er omkring oss.

⁵Haiwa Jehovha, mucharamba makatsamwa nokusingaperi kusvikira rinhiko? Godo renyu richapfuta somoto here?

⁵Hvor lenge, Herre, vil du være vred evindelig? Hvor lenge skal din nidkjærhet brenne som ild?

⁶Dururai hasha dzenyu pamusoro pavahedheni vasingakuziviyi, Napamusoro poushe huzhinji, husingadi zita renyu.

⁶Utøs din harme over hedningene, som ikke kjenner dig, og over de riker som ikke påkaller ditt navn!

⁷nekuti vakapedza Jakove, Vakaparadza ugaro hwake.

⁷For de har fortært Jakob og lagt hans bolig øde.

⁸Musarangarira kutirova pamusoro pezvakaipa zvamadzibaba edu; tsitsi dzenyu nyoro ngadzikurumidze kusangana nesu, nekuti taneta kwazvo.

⁸Tilregn oss ikke våre forfedres misgjerninger! La din miskunn snarlig komme oss i møte, for vi er såre elendige!

⁹Tibatsirei, Mwari muponesi wedu, nokuda komukurumbira wezita renyu;

⁹Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns æres skyld, og fri oss og forlat oss våre synder for ditt navns skyld!

¹⁰Vahedheni vacharevereiko, vachiti, Mwari wavo aripiko? Kutsihwa kweropa ravaranda venyu, rakateurwa, Ngakuzikamwe pakati pavahedheni pamberi pedu.

¹⁰Hvorfor skal hedningene si: Hvor er deres Gud? La det for våre øine kjennes blandt hedningene at dine tjeneres utøste blod blir hevnet,

¹¹Kugomera komusungwa ngakusvike kwamuri; Noukuru bwesimba renyu chengetai vana vorufu;

¹¹la den fangnes sukk komme for ditt åsyn, la dødens barn bli i live efter din arms styrke,

¹²Mutsivire vagere nesu kanomwe pachipfuva chavo. Kushora kwavakakushorai nako, imwi Ishe.

¹²og betal våre naboer syvfold i deres fang den hån som de har hånet dig med, Herre!

¹³Naizvozvo isu vanhu venyu, nemakwai amafuro enyu, Tichakuvongai nokusingaperi; Ticharatidza kurumbidzwa kwenyu kumarudzi namarudzi.

¹³Og vi, ditt folk og den hjord du før, vi vil love dig evindelig; fra slekt til slekt vil vi fortelle din pris.