¹Jehovha, Mwari muponesi wangu, Ndakachema masikati nousiku pamberi penyu;

¹En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot*; en læresalme av Heman, esrahitten. / {* meningen uviss.}

²Munyengetero wangu ngaupinde pamberi penyu; Rerekerai nzeve yenyu munzwe kuchema kwangu;

²Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.

³nekuti mweya wangu uzere namatambudziko, Upenyu hwangu hwoswedera kuSheori.

³La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!

⁴Ndinoverengwa pamwechete navanoburukira kugomba; Ndakafanana nomunhu anoshaiwa mubatsiri;

⁴For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket.

⁵Ndakarashirwa pakati pavakafa, Savakaurawa vavete muguva, Vamusati mucharangarira; Vakagurwa paruoko rwenyu.

⁵Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,

⁶Makandiisa mugomba rakadzika-dzika, Panzvimbo dzine rima, makadzika kwazvo.

⁶frigitt* som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd. / {* d.e. ikke lenger stående i din tjeneste.}

⁷Hasha dzenyu dzinorema kwazvo pamusoro pangu, Makanditambudza namafungu enyu ose.

⁷Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.

⁸Makaisa vazikani vangu kure neni; Makandiita chinhu chinonyangadza kwavari; Ndakapfigirwa, handigoni kubuda.

⁸Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. Sela.

⁹Ziso rangu ropera nemhaka yokutambudzika; Ndakadana kwamuri, Jehovha, zuva rimwe nerimwe, Ndakatambanudzira maoko angu kwamuri.

⁹Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.

¹⁰Mungaitira vakafa zvinoshamisa here? Ko vakaparara vangamuka vakakurumbidzai here?

¹⁰Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.

¹¹Hunyoro bwenyu hungaparidzwa muguva here? Kana kutendeka kwenyu mukuparadza here?

¹¹Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? Sela.

¹²Zvishamiso zvenyu zvingazikamwa murima here? Nokururama kwenyu panyika yokukangamwa here?

¹²Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?

¹³Asi ndakachema kwamuri, Jehovha, Munyengetero wangu uchasvika pamberi penyu mangwanani.

¹³Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?

¹⁴Jehovha, munorashireiko mweya wangu? Munovanzireiko chiso chenyu kwandiri?

¹⁴Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.

¹⁵Kubva pauduku hwangu ndakanga ndichitambudzwa ndichirwiso-fa; Kana ndichityiswa nemwi ndinoshaiwa mano.

¹⁵Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?

¹⁶Kutsamwa kwenyu kukuru kwakapfuura napamusoro pangu; Kutyisa kwenyu kwakandiparadza.

¹⁶Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.

¹⁷Zvakandikomberedza zuva rose semvura; Zvakandipoteredza pamwechete.

¹⁷Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.

¹⁸Iye, anondida, neshamwari yangu, makavaisa kure neni, Nomuzikani wangu ari murima.

¹⁸De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.

¹⁹Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.