1Ishe, makanga muri ugaro bwedu Pamarudzi namarudzi.
1En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.
2Makomo asati azvarwa, Musati matongosika nyika nevhu, Kubva pakusingaperi kusvikira pakusingaperi imwi muri Mwari.
2Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.
3Munodzosera munhu kuguruva; Muchiti, Dzokai vana vavanhu.
3Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!
4nekuti kwamuri makore ane chiuru Akangofanana nezuva razuro kana rapfuura, Senguva yokurinda yousiku.
4For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.
5Munovakukura semvura zhinji; vava sehope; Mangwanani vakaita souswa hunotunga.
5Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;
6Mangwanani hunotumbuka, hunomera; Madekwana hunodzurwa, ndokusvava.
6om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.
7nekuti tinopedzwa nokutsamwa kwenyu, Tinotambudzika nehasha dzenyu.
7For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.
8Makaisa zvakaipa zvedu pamberi penyu, Zvivi zvedu zvakavanzika pachiedza chechiso chenyu.
8Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.
9Nekuti mazuva edu ose anopfuura makatsamwa; Makore edu anopera sebefu.
9For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.
10Mazuva amakore edu anosvika makore makumi manomwe, Kana tine simba makore makumi masere; Asi kunyange achikudzwa ndiko kutambudzika nenhamo chete. nekuti gare-gare aenda, nesu tabhururuka taenda.
10Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.
11Ndianiko anoziva simba rokutsamwa kwenyu, Nehasha dzenyu, kuti mutyiwe zvakafanira here?
11Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?
12Tidzidzisei kunatsoverenga mazuva edu, Kuti tizviwanire moyo wakachenjera.
12Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!
13Dzokai Jehovha; kusvikira rinhiko? nzwirai tsitsi varanda venyu.
13Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!
14Tigutsei mangwanani netsitsi dzenyu; Kuti tifarise, tive nomufaro mazuva edu ose.
14Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!
15Tifadzei zvinoenzana namazuva amakatitambudza, Namakore atakaona zvakaipa.
15Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!
16Zvamakaita ngazvionekwe navaranda venyu, Nokubwinya kwenyu pamusoro pavana vavo.
16La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!
17Kunaka kwaJehovha Mwari wedu ngakuve pamusoro pedu; Mutisimbisire basa ramaoko edu; Zvirokwazvo, basa ramaoko edu murisimbise.
17Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!