1Uyai, tiimbire Jehovha; Ngatipururudzei dombo rokuponeswa kwedu.
1Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!
2Ngatisvike pamberi pake tichivonga, Ngatimupururudzirei namapisarema,
2La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!
3nekuti Jehovha ndiMwari mukuru, ,Mambo mukuru anokunda vamwari vose.
3For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,
4Nzvimbo dzakadzika dzapasi dziri muruoko rwake; Misoro yamakomo ndeyakewo.
4han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,
5Gungwa nderake, ndiye akariita; Maoko ake akaumba nyika yakaoma.
5han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.
6Uyai, tinamate tikotamire pasi; Ngatipfugame pamberi paJehovha Muiti wedu.
6Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!
7Nekuti ndiye Mwari wedu, Isu tiri vanhu vanofudzwa naye, namakwai oruoko rwake. Nhasi dai muchinzwa henyu inzwi rake!
7For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!
8Regai kuomesa moyo yenyu sapaMeribha, Sapazuva reMasa murenje;
8Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,
9Panguva yandakaidzwa namadzibaba enyu, Vakandiidza, vakaona zvandakaita.
9hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.
10Ndakanga ndine shungu pamusoro porudzi urwo makore makumi mana, Ndikati, Ndivanhu vakarashika pamoyo yavo, Havana kuziva nzira dzangu;
10Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
11Saka ndakapika pakutsamwa kwangu, ndikati, Havangazopindi pazororo rangu.
11Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.