1 Kala Ayuba tu ka ne:
1Da tok Job til orde og sa:
2 «Guna day mate kaŋ ni na hina-buuno gaa d'a! Guna ka di mate kaŋ ni na kambe kaŋ sinda gaabi faaba nd'a.
2Hvor du har hjulpet den avmektige, støttet den kraftløse arm!
3 Guna mate kaŋ ni na saaware no boro kaŋ sinda laakal se d'a! Ni na bayray hanno ci mo kaŋ yulwa!
3Hvor du har gitt den uvise råd, og hvilket overmål av visdom du har lagt for dagen!
4 May se no ni na ni sanney ci? May biya mo no ka fun ni do?
4Hvem har du fremført dine ord for, og hvis ånd har talt gjennem dig?
5 Refayimey goono ga jijiri haro da nga ra gorokoy cire.
5Dødsrikets skygger skjelver, vannenes dyp og de som bor i dem.
6 Koonu no Alaahara bara Rabbi jine, Halaciyaŋ do mo sinda daabuyaŋ hari.
6Dødsriket ligger åpent for ham og avgrunnen uten dekke.
7 A ga azawa kamba daaru batama kwaaray koono boŋ, A na ndunnya mo sarku, hay kulu si a cire.
7Han breder Norden ut over det øde rum, han henger jorden på intet.
8 A ga harey kunsum nga beene hirriyaŋ kuba ra, Kulu nda yaadin hirriyaŋo mana kortu i cire.
8Han binder vannene sammen i sine skyer, og skyene brister ikke under dem.
9 A ga nga karga alhaalo daabu, Ka nga buro daaru a boŋ.
9Han lukker for sin trone, breder sine skyer over den.
10 A na haro batama me kurkutu ka windi hal a koy ka kubay da kaari fay-fayyaŋ.
10En grense har han dradd i en ring over vannene, der hvor lyset grenser til mørket.
11 Beene gaayyaŋ harey goono ga jijiri, Alyanga n'i di a deeniyaŋo se.
11Himmelens støtter skjelver, og de forferdes for hans trusel.
12 A goono ga teeku kanandi nda nga hino, A n'a boŋbeera gooru nda nga fahama mo.
12Ved sin kraft oprører han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab.
13 A Biya no i ga beene batama taalam d'a, A kamba mo no ga gondi kaŋ ga zuru gooru.
13Ved hans ånde blir himmelen klar; hans hånd gjennemborer den lettfarende drage.
14 Guna, woodin yaŋ wo a hina muraadey caso hinne no, A baaro ciinay kayniyo no iri goono ga maa! Amma a hino kaatiyaŋo, May no hin ka faham d'a?»
14Se, dette er bare utkantene av hans verk; hvor svak er lyden av det ord vi hører! Men hans veldes torden - hvem forstår den?