1 Ayuba ye ka nga misa sambu ka ne:
1Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
2 «Doŋ d'ay go mate kaŋ ay go waato, handu bandey ra! Sanda jirbey kaŋ ra Irikoy go ga haggoy d'ay,
2Å, om jeg hadde det som i fordums måneder, som i de dager da Gud vernet om mig,
3 Saaya kaŋ cine a fitilla ga kaari ay boŋ, A kaaro ra mo no ay ga dira kubay ra.
3da hans lampe skinte over mitt hode, da jeg ved hans lys vandret gjennem mørket,
4 Doŋ day ya ye ka te mate kaŋ cine ay go waato kaŋ ay ya sahãkooni no, Waato kaŋ Irikoy corotara g'ay nangora batu!
4slik som jeg hadde det i min modne manndoms dager, da Guds vennskap hvilte over mitt telt,
5 Saaya din ra Hina-Kulu-Koyo go ay banda jina, Ay izey mo go g'ay windi.
5da den Allmektige ennu var med mig, og jeg hadde mine barn omkring mig,
6 Saaya din cine i g'ay ce taamey nyun nda haw ji, Tondi mo go ga ji dooru ay se danga gooru cine.
6da mine føtter badet sig i melk, og berget ved mitt hus lot bekker av olje strømme frem!
7 Saaya din cine, kaŋ ay ga fatta ka koy gallu meyo gaa, Ay g'ay nangora soola batama windanta ra,
7Når jeg gikk op til porten i byen og inntok mitt sete på torvet,
8 Arwasey ga di ay, i ga tugu, Dottijey mo ga tun ka kay.
8da drog de unge sig unda ved synet av mig, og de gråhårede reiste sig og blev stående;
9 Mayraykoyey na sanney naŋ, I na kambe dake ngey meyey gaa ka dangay siw!
9høvdinger lot være å tale og la hånden på sin munn;
10 Boro beerey jindey dangay, I deeney naagu i daaney gaa.
10de fornemme tidde stille, og deres tunge blev hengende ved ganen.
11 Waato, hanga kaŋ maa ay se g'ay sifa, Saaya kaŋ mo di ay mo, a g'ay seeda.
11Enhver som hørte om mig, priste mig lykkelig, og hver den som så mig, gav mig lovord.
12 Zama ay na alfukaaru kaŋ hẽ faaba, Nga nda alatuumi mo kaŋ sinda gaako.
12For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde.
13 Boro kaŋ go buuyaŋ me gaa albarka zumbu ay gaa. Ay na wayboro kaŋ kurnye bu bine daŋ a ma doon farhã sabbay se.
13Den som var sin undergang nær, velsignet mig, og enkens hjerte fikk jeg til å juble.
14 Ay na adilitaray daŋ, a ciya ay se bankaaray. Ay cimo go sanda kwaay, boŋtobay mo no.
14Jeg klædde mig i rettferdighet, og den opslo sin bolig i mig; rettsinn bar jeg som kappe og hue.
15 Ay ciya danaw se mo, Ay ya ce no simbarko se.
15Øine var jeg for den blinde, og føtter var jeg for den halte.
16 Ay ya baaba no alfukaaru se. Boro kaŋ ay s'a kalima bay mo, ay n'a fintal.
16En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg.
17 Ay na boro laaley hinjey ceeri-ceeri, K'a duure hamay ka kaa a hinjey game ra.
17Jeg knuste den urettferdiges kjever og rev byttet bort fra hans tenner.
18 Gaa mo ay ne: ‹Ay ga bu ay fito ra, Ay ga naŋ ay jirbey ma baa sanda taasi cine.›
18Jeg tenkte da: I mitt rede skal jeg få dø, og mine dager skal bli tallrike som sand.
19 Ay kaajo mo salle ka guna naŋ kaŋ hari go, Harandaŋ mo go ay kambey boŋ cino kulu.
19Min rot skal ligge åpen for vann, og nattens dugg skal falle på mine grener.
20 Darza taji no ay se waati kulu, Ay birawo mo go ga tajandi ay kambe ra.
20Min ære blir alltid ny, og min bue forynges i min hånd.
21 Ay se no borey doona ka hanga jeeri, I goono g'ay batu. I dangay siw, k'ay saawara hangan.
21Mig hørte de på, de ventet og lyttet i taushet til mitt råd.
22 Ay salaŋ ka ban yaŋ banda boro cindey kulu si ye ka salaŋ, Ay sanney ga dooru i boŋ.
22Når jeg hadde talt, tok de ikke til orde igjen, og min tale dryppet ned over dem.
23 I n'ay batu sanda mate kaŋ boro ga beene hari batu, I na ngey me fiti danga heemar hari sabbay se.
23De ventet på min tale som på regn, de åpnet sin munn som for vårregn.
24 Ay na mumusu taŋ i se saaya kaŋ cine i go sikka ra, I mana ay moyduma kaaro ye hay fo kayna bo.
24Når de var motløse, smilte jeg til dem, og mitt åsyns lys kunde de ikke formørke.
25 Ay na fondo suuban i se, ay go jine boro goray ra. Wongu marga ra ay goro sanda bonkooni, Sanda boro kaŋ ga bine saraykoyey yaamar cine.
25Fikk jeg lyst til å gå til dem, da satt jeg der som høvding og tronte som en konge i sin krigerskare, lik en som trøster de sørgende.