1 Ya Rabbi, manti iri wo bo, manti iri wo bo, Amma i ma ni maa beerandi, Ni baakasinay suujo da ni cimo sabbay se.
1Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn gi du ære for din miskunnhets, for din trofasthets skyld!
2 Ifo se no dumi cindey ga ne: «Man no i Irikoyo go binde?»
2Hvorfor skal hedningene si: Hvor er nu deres Gud?
3 To, iri Irikoyo go beene, A te hay kulu kaŋ ga kaan nga se.
3Vår Gud er jo i himmelen; han gjør alt det han vil.
4 I toorey, wura da nzarfu yaŋ no, boro kambe goyyaŋ no.
4Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender.
5 I gonda meyaŋ, amma i si salaŋ; I gonda moyaŋ, amma i si di;
5De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke;
6 I gonda hangayaŋ, amma i si maa; I gonda niineyaŋ, amma i si mani;
6de har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke.
7 I gonda kambeyaŋ, amma i si ham; I gonda ceyaŋ, amma i si dira, I si salaŋ mo ngey karrey ra.
7Deres hender føler ikke, deres føtter går ikke; de gir ingen lyd med sin strupe.
8 I teekoy ga ciya i cine yaŋ, Oho, hala nda boro kulu kaŋ ga de i gaa.
8Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem.
9 Ya Israyla, ma de Rabbi gaa. Nga no ga ti i gaakasina da i korayo.
9Israel, sett din lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
10 Ya Haruna kunda, wa de Rabbi gaa. Nga no ga ti i gaakasina da i korayo.
10Arons hus, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
11 Ya araŋ kaŋ ga humburu Rabbi, wa de Rabbi gaa. Nga no ga ti i gaakasina da i korayo.
11I som frykter Herren, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
12 Rabbi fongu iri gaa, a ga iri albarkandi mo. A ga Israyla dumo albarkandi, A ga Haruna kunda mo albarkandi.
12Herren kom oss i hu; han skal velsigne, han skal velsigne Israels hus, han skal velsigne Arons hus,
13 Borey kaŋ yaŋ ga humburu Rabbi, A g'i albarkandi, ikayney da ibeerey kulu.
13han skal velsigne dem som frykter Herren, de små med de store.
14 Rabbi ma naŋ araŋ ma baa ka tonton, Araŋ d'araŋ izey.
14Herren la eder vokse i tall, eder og eders barn!
15 Rabbi m'araŋ albarkandi, Nga kaŋ na beene nda ganda te.
15Velsignet være I av Herren, himmelens og jordens skaper!
16 Beeney ya Rabbi beeney no, Amma a na ganda no Adam-izey se.
16Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt menneskenes barn.
17 Buukoy da borey kaŋ yaŋ ga do siw nango ra, I kulu si Rabbi sifa.
17De døde lover ikke Herren, ingen av dem som farer ned i dødsrikets stillhet;
18 Amma iri wo, iri ga Rabbi sifa, Za sohõ ka koy hal abada. Alleluya!
18men vi skal love Herren fra nu av og inntil evig tid. Halleluja!