1 Zijiyaŋ dooni no. Ay kankamo ra ay hẽ Rabbi gaa, a tu ay se mo.
1En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.
2 Ya Rabbi, m'ay fundo faaba meyey kaŋ ga tangari te yaŋ gaa, Da deene kaŋ ga halli mo gaa.
2Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge!
3 Ya nin, deene kaŋ ga halli, ifo no i ga ni no, Ifo mo no i ga tonton ni se?
3Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge?
4 To, wongaari hangawey kaŋ gonda deene, Ngey da zam tuuri danj'izeyaŋ no.
4Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken*. / {* d.e. fordervende og smertefulle straffer.}
5 Kaari ay, za kaŋ ay goono ga yawtaray te Mesek ra, Za kaŋ ay goono ga goro Kedar bukka ra.
5Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt*! / {* d.e. iblandt mennesker som ligner de stridslystne og rovgjerrige folkeslag Mesek og Kedar.}
6 Ay fundo gay gumo a goono ga goro borey kaŋ yaŋ konna laakal kanay banda.
6Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.
7 Ay wo, laakal kanay no ay ga ba, Amma d'ay salaŋ, wongu no i ga ba.
7Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.