¹ Doonkoy jine bora se. Dawda baytu fo no, dooni mo no.

¹Til sangmesteren; av David; en salme, en sang.

² Irikoy ma tun, a ibarey mo ma say. Borey kaŋ yaŋ wang'a ma zuru a jine.

²Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn.

³ Mate kaŋ cine i ga dullu gaaray, I m'i gaaray yaadin cine. Sanda mate kaŋ cine yu fanta ga manne danji gande, Boro laaley ma halaci yaadin cine Irikoy jine.

³Likesom røk drives bort, så driver du dem bort; likesom voks smelter for ild, forgår de ugudelige for Guds åsyn.

⁴ Amma adilantey biney ma kaan. I ma ngey farhãyaŋo beerandi Irikoy jine. Oho, i ma te farhã da bine kaani.

⁴Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede.

⁵ Wa baytu te Irikoy se, wa sifaw baytuyaŋ te a maa gaa! Wa fonda haabu kaarukwa kaŋ ga taasi beero gana se. A maa ga ti Rabbi, wa farhã beerandi a jine!

⁵Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn!

⁶ Irikoy ya alatuumey baaba no nga nangoray hanna ra, Ciiti teeko mo no wayborey kaŋ kurnyey bu se.

⁶Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig.

⁷ Irikoy ga fo-goroko naŋ a ma goro almayaaliyaŋ ra, A ga daabantey kaa taray, k'i arzakandi, Amma turantey wo go ga goro laabu kogo ra.

⁷Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke; bare de gjenstridige bor i et tørt land.

⁸ Ya Irikoy, waato kaŋ ni fatta ka koy ni borey jine, Waato kaŋ ni na saajo gana, (Wa dangay)

⁸Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennem ørkenen, sela,

⁹ Kala laabo zinji, beeney mo tolli-tolli Irikoy jine. Oho, hala nda baa Sinayi mo, a zinji Irikoy jine, Kaŋ ga ti Israyla Irikoyo.

⁹da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn.

¹⁰ Ya Irikoy, ni na beene hari boobo gusam, Ni na ni jama tabbatandi waato kaŋ a farga.

¹⁰Et rikelig regn spredte du, Gud; din arv, den utmattede, styrket du.

¹¹ Ni jama goro laabo ra. Ya Irikoy, ni gomno ra ni na talkey laamey bana.

¹¹Ditt folk bosatte sig i landet*; du laget det ved din godhet i stand for den elendige, Gud! / {* Kana'an.}

¹² Koy Beero no ka sanno no, Wayborey kaŋ ga baaru hanna fe, kunda bambata no.

¹²Herren gir seierssang; stor er skaren av kvinner med gledesbudskap.

¹³ I go ga ne: «Wongu margey bonkooney ga zuru, I ga zuru no. Nga mo, waybora kaŋ ga goro fu ga wongu arzaka fay.

¹³Hærenes konger flyr, de flyr, og hun som sitter hjemme, deler bytte.

¹⁴ Araŋ mo go ga kani feeji kaley ra. Koloŋay fata go ga daabu nda nzarfu, a hamno mo da wura kaŋ ga nyaale.»

¹⁴Når I hviler mellem kveene, er det som en dues vinger, som er dekket med sølv, og hvis vingefjær har gullets grønnlige glans*. / {* d.e. når I nyter fredens ro, da er eders lodd strålende og herlig.}

¹⁵ Waato kaŋ Hina-Kulu-Koyo na bonkooney say noodin, Neezu* goono ga kaŋ Zalmon tondo boŋ.

¹⁵Når den Allmektige spreder konger der*, da sner det på Salmon**. / {* i Kana'an.} / {** d.e. da blir det mørke lyst, likesom når det mørke fjell, Salmon, blir hvitt av sne, d.s.s. da omskapes ulykke til lykke.}

¹⁶ Basan tondo wo, Irikoy tondi kuuku no, Basan tondo, tondi kuuku yollo-boobo-koy no.

¹⁶Et Guds fjell* er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell**. / {* d.e. et stort, mektig, høit fjell.} / {** d.e. verdensrikene, som Basans fjell er et billede på, er såre mektige.}

¹⁷ Ya araŋ tondi kuukey, yollo-boobo-koyey, Ifo se no araŋ go ga tondo kaŋ Irikoy miila nga nangora se gullu nda canse? Daahir mo, Rabbi ga goro a ra hal abada.

¹⁷Hvorfor ser I skjevt, I fjell med de mange tinder, til det fjell som Gud finner behag i å bo på? Herren skal også bo der evindelig.

¹⁸ Irikoy torkey ya zambar-zambarey no. Oho, dubu-dubey boŋ no. Koy Beero go i game ra nangu hananta ra sanda mate kaŋ cine a go Sinayi.

¹⁸Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; Herren er iblandt dem, Sinai er i helligdommen*. / {* likesom på Sinai, da loven blev gitt, er Herren i helligdommen, d.e. på Sion, omgitt av himmelske hærskarer.}

¹⁹ Ni ziji beene, ni na tamtaray izey ku ka kond'ey. Ni du nooyaŋey borey se, oho, hala nda turantey se, Zama Rabbi Irikoy ma goro i banda.

¹⁹Du fór op i det høie, bortførte fanger, tok gaver blandt menneskene, også blandt de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud!

²⁰ Wa Koy Beero sifa, Nga kaŋ goono g'iri tiŋayey sambu zaari kulu, Irikoy nooya, kaŋ nga no ga ti iri faaba. (Wa dangay)

²⁰Lovet være Herren dag efter dag! Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser. Sela.

²¹ Irikoy ya faaba-boobo-Koy no iri se. Faaba kaŋ ga boro kaa buuyaŋ gaa ya Rabbi, Koy Beero wane no.

²¹Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren, Israels Gud, er det utganger fra døden.

²² Amma Irikoy ga nga ibarey boŋey bagu, Boŋ kuuru kaŋ gonda hamni wo, Boro kaŋ ga soobay ka nga taaley te wane no.

²²Ja, Gud knuser sine fienders hode, den hårrike isse på ham som vandrer i sin syndeskyld.

²³ Rabbi ne: «Ay ga ye ka kand'ey i ma fun Basan, Ay ga ye ka kand'ey i ma fun teeku guusuyaŋey do.

²³Herren sier: Fra Basan vil jeg hente tilbake, jeg vil hente tilbake fra havets dyp,

²⁴ Zama ni ma ni ca sufu kuri ra, Ni hansey deenayzey mo ma du baa ni ibarey ra.»

²⁴forat din fot må stampe i blod, dine hunders tunge få sin del av fiendene.

²⁵ Ya Irikoy, i di ni fondey sata-sata. Ay Irikoyo, ay Bonkoono satey nooya. I ga furo nangu hananta ra.

²⁵De ser dine seierstog, Gud, min Guds, min konges, seierstog inn i helligdommen.

²⁶ Baytu teekoy furo jina, moolo karey mo n'i banda gana, Can-caŋ karkoy mo go wandiyey game ra.

²⁶Foran går sangere, bakefter harpespillere midt imellem jomfruer som slår på pauke.

²⁷ Ya araŋ kaŋ fun Israyla banda gaa, Wa Irikoy sifa margey ra, nga kaŋ ga ti Koy Beero.

²⁷Lov Gud i forsamlingene, lov Herren, I som er av Israels kilde!

²⁸ I kayno Benyamin neeya kaŋ go ga i may, Da Yahuda mayraykoyey da ngey jama, Da Zabluna mayraykoyey, da Naftali mayraykoyey mo.

²⁸Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem*, Judas fyrster med sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster. / {* fiendene.}

²⁹ Ni Irikoyo na ni gaabo lordi ni se. Ya Irikoy, ma ni gaabo bangandi, nin kaŋ goy iri se.

²⁹Din Gud har tildelt dig styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss!

³⁰ Ni windo kaŋ go Urusalima* sabbay se no bonkooney ga kande ni se fooyaŋ.

³⁰For ditt tempel i Jerusalems skyld* skal konger komme til dig med gaver. / {* d.e. for de gjerningers skyld som utgår fra dig som bor i templet.}

³¹ Ma kaseeti farru ganji hamey din gaa, Da yeeji beerey kuro, Da ndunnya dumey handayzey ngey banda, Kaŋ yaŋ ga ngey boŋ kaynandi ka kande nzarfu gudeyaŋ. A na dumey kaŋ yaŋ goono ga farhã da wongu say-say.

³¹Skjell på dyret i sivet*, på stuteflokken med folke-kalvene**, som kaster sig ned for dig med sølvstykker! Han spreder folkene som har lyst til strid. / {* d.e. Egypten.} / {** d.e. de hedenske konger med sine folk.}

³² Diyayaŋ ga kaa ka fun Misira, Etiyopi ga cahã ka nga kambey salle Irikoy do haray.

³²Veldige menn skal komme fra Egypten, Etiopia skal i hast utrekke sine hender til Gud.

³³ Ya araŋ ndunnya mayrayey, wa baytu te Irikoy se, Wa sifaw baytu te Koy Beero se. (Wa dangay)

³³I jordens riker, syng for Gud, lovsyng Herren, sela,

³⁴ Beene beeney kaŋ go no za doŋ-doŋ, kaarukwa kaŋ ga kaaru i boŋ, A go, a na nga jinda sambu ka salaŋ, Jinde gaabikooni mo no.

³⁴ham som farer frem i himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst.

³⁵ Wa Irikoy hino ci. A koytaray darza go no Israyla boŋ, A hino go no beene batama ra.

³⁵Gi Gud makt! Over Israel er hans høihet, og hans makt i skyene.

³⁶ Ya Irikoy, ni ya humburkumay hari no ni nangu hananta ra. Israyla Irikoyo, Nga no ga hin nda gaabi no nga borey se. I ma Irikoy sifa!

³⁶Forferdelig er du, Gud, fra dine helligdommer; Israels Gud, han gir folket makt og styrke. Lovet være Gud!