¹ Irikoy bora Musa adduwa fo no. Ya ay Koyo, nin no ga ti iri nangora za zamaney kulu ra.

¹En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.

² Za i mana tondi kuukey fattandi, Za ni mana laabo da ndunnya taka, Za doŋ-doŋ kaŋ sinda me ka koy hal abada abadin, Nin no ga ti Irikoy.

²Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.

³ Ni ga boro bare k'a ciya kusa. Ni ga ne mo: «Ya Adam-izey, wa ye ka ye.»

³Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!

⁴ Zama jiiri zambar fo ga hima ni se sanda bi kaŋ bisa, Danga cin ra batuyaŋ alwaati folloŋ.

⁴For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.

⁵ Ni g'i hibandi danga hari-yaa* no, i ga jirbi, Susubay mo i ga hima subu kaŋ go ga fun:

⁵Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;

⁶ Susubay a ga zaada, a ga beeri, Wiciri kambu mo i g'a wi, a ga koogu.

⁶om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.

⁷ Zama ni futa ra no ni na iri ŋwa, Ni futay korna ra mo, ni n'iri laakal tunandi.

⁷For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.

⁸ Ni n'iri laala daŋ ni jine, Iri zunubi tugantey mo, Ni n'i daŋ ni moyduma kaaro ra.

⁸Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.

⁹ Zama iri jirbey kulu bisa ni futa ra, Iri na iri jiirey ban sanda ciinay jinde cine.

⁹For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.

¹⁰ Iri fundey jirbey kulu, jiiri wayye no. Da boro gaaham gonda gaabi no, a ga to jiiri wahakku, I fooma ya taabi nda bine saray day no. Zama a ga bisa da waasi, iri ga tun ka deesi mo.

¹⁰Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.

¹¹ May no ga faham da ni futa hina? Ni futay korna da ni humburando ga saba nda care.

¹¹Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?

¹² M'iri dondonandi iri m'iri jirbey kabu, Kaŋ ga naŋ iri ma du bine kaŋ gonda laakal.

¹²Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!

¹³ Ya Rabbi, kala waatifo no ni ga ye ka kaa? Ma bakar mo ni tamey se.

¹³Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!

¹⁴ M'iri kungandi susubay da ni baakasinay suujo, Zama iri ma doon farhã sabbay se, Iri ma te bine kaani mo iri jirbey kulu ra.

¹⁴Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!

¹⁵ M'iri biney kaanandi jirbey kaŋ ni na iri taabandi baayaŋo me, Da jiirey kaŋ ra iri di laala mo hina me.

¹⁵Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!

¹⁶ Ma naŋ ni goyo ma bangay ni tamey se, Ni darza mo i izey se.

¹⁶La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!

¹⁷ Rabbi, iri Irikoyo booriyaŋo ma goro iri boŋ. M'iri kambe goyey tabbatandi iri se. Oho, iri kambe goyey, m'i tabbatandi.

¹⁷Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!