1 Wa kaa, iri ma farhã baytu te Rabbi se, Iri ma cilili iri faaba tondo se.
1Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!
2 Iri ma kaa a jine da saabuyaŋ, Iri ma farhã kuuwa te a se da baytuyaŋ.
2La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!
3 Zama Rabbi ya Irikoy beeri no, Bonkooni bambata no de-koyey kulu boŋ.
3For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,
4 A kambe ra no ndunnya guusuyaŋey go, Tondi kuukey yolley mo, a wane yaŋ no.
4han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,
5 Teeko ya a wane no, nga mo no k'a te, A kambey mo no ka laabu koga te.
5han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.
6 Wa kaa, iri ma sududu, iri ma gungum, Iri ma sombu Rabbi iri Takakwa jine
6Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!
7 zama nga ya iri Irikoyo no, Iri mo a kuray nangey boroyaŋ no, A kambe feejiyaŋ mo no. Hunkuna, d'araŋ maa a jinda,
7For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!
8 Wa s'araŋ biney sandandi, sanda Meriba ra wano cine, Sanda Massa zaaro cine saajo ra,
8Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,
9 Naŋ kaŋ araŋ kaayey n'ay gosi k'ay si. I di ay goyo,
9hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.
10 Jiiri waytaaci no ay na zamana din izey fanta. Ay ne: «Jama no kaŋ go ga daray ngey biney ra, I man'ay fondey bay mo.
10Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
11 Woodin se no ay ze ay futa ra ka ne: ‹Daahir i si furo ay fulanzamyaŋo ra.› »
11Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.