¹Eyüp şöyle yanıtladı:

¹Da tok Job til orde og sa:

²‹‹Kendinizi birşey sandığınız belli,Ama bilgelik de sizinle birlikte ölecek!

²Ja sannelig, I er de rette folk, og med eder dør visdommen ut.

³Sizin kadar benim de aklım var,Sizden aşağı kalmam.Kim bilmez bunları?

³Også jeg har forstand, likesom I, jeg står ikke tilbake for eder, og hvem vet ikke dette?

⁴‹‹Gülünç oldum dostlarıma,Ben ki, Tanrıya yakarırdım, yanıtlardı beni.Doğru ve kusursuz adam gülünç oldu.

⁴Til spott for mine venner er jeg, jeg som ropte til Gud og fikk svar; til spott er jeg, den rettskafne og ulastelige.

⁵Kaygısızlar felaketi küçümser,Ayağı kayanı umursamaz.

⁵Ulykken fortjener bare forakt efter de trygges mening; forakt venter dem hvis fot vakler.

⁶Soyguncuların çadırlarında rahatlık var,Tanrıyı gazaba getirenler güvenlik içinde,Tanrıya değil, kendi bileklerine güveniyorlar.

⁶Ødeleggeres telt blir i ro, og trygge er de som egger Gud til vrede, de som fører sin gud i sin hånd*. / {* HAB 1, 11.}

⁷‹‹Ama şimdi sor hayvanlara, sana öğretsinler,Gökte uçan kuşlara sor, sana anlatsınlar,

⁷Men spør du dyrene, de skal lære dig, og himmelens fugler, de skal si dig det,

⁸Toprağa söyle, sana öğretsin,Denizdeki balıklara sor, sana bilgi versinler.

⁸eller tal til jorden, og den skal lære dig, og havets fisker skal fortelle dig det.

⁹Hangisi bilmezBunu RABbin yaptığını?

⁹Hvem skjønner ikke av alt dette at det er Herrens hånd som har skapt det,

¹⁰Her yaratığın canı,Bütün insanlığın soluğu Onun elindedir.

¹⁰han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd?

¹¹Damağın yemeği tattığı gibiKulak da sözleri denemez mi?

¹¹Mon ikke øret prøver ord, likesom ganen smaker mat?

¹²Bilgelik yaşlılarda,Akıl uzun yaşamdadır.

¹²Hos gråhårede er visdom, og langt liv gir forstand.

¹³‹‹Bilgelik ve güç Tanrıya özgüdür,Ondadır öğüt ve akıl.

¹³Hos ham er visdom og velde, ham hører råd og forstand til.

¹⁴Onun yıktığı onarılamaz,Onun hapsettiği kişi özgür olamaz.

¹⁴Se, han river ned, og det bygges ikke op igjen; han stenger for en mann, og det lukkes ikke op.

¹⁵Suları tutarsa, kuraklık olur,Salıverirse dünyayı sel götürür.

¹⁵Han demmer for vannene, og de tørker bort, og han slipper dem løs, og de velter om jorden.

¹⁶Güç ve zafer Ona aittir,Aldanan da aldatan da Onundur.

¹⁶Hos ham er styrke og visdom; i hans makt er både den som farer vill, og den som fører vill.

¹⁷Danışmanları çaresiz kılar,Yargıçları çıldırtır.

¹⁷Han fører rådsherrer bort som fanger, og dommere gjør han til dårer.

¹⁸Kralların bağladığı bağı çözer,Bellerine kuşak bağlar.

¹⁸Kongers tvangsbånd løser han og binder rep om deres lender.

¹⁹Kâhinleri çaresiz kılar,Koltuklarında yıllananları devirir.

¹⁹Han fører prester bort som fanger, og mektige menn støter han ned.

²⁰Güvenilir danışmanları susturur,Yaşlıların aklını alır.

²⁰Han fratar prøvede menn mælet og oldinger deres innsikt.

²¹Rezalet saçar soylular üzerine,Güçlülerin kuşağını gevşetir.

²¹Han utøser forakt over fyrster, og de sterkes belte løser han.

²²Karanlıkların derin sırlarını açar,Ölüm gölgesini aydınlığa çıkarır.

²²Han drar det skjulte frem av mørket og fører dødsskygge frem i lyset.

²³Ulusları büyütür, ulusları yok eder,Ulusları genişletir, ulusları sürgün eder.

²³Han lar folkene bli store, og han lar dem gå til grunne; han gir folkene vidt rum, og han fører dem bort.

²⁴Dünya önderlerinin aklını başından alır,Yolu izi belirsiz bir çölde dolaştırır onları.

²⁴Høvdingene i landet fratar han forstanden og lar dem fare vill i et uveisomt øde;

²⁵Karanlıkta el yordamıyla yürür, ışık yüzü görmezler;Sarhoş gibi dolaştırır onları.

²⁵de famler i mørke uten lys, og han lar dem rave likesom drukne.