1Şuahlı Bildat şöyle yanıtladı:
1Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
2‹‹Ne zaman bitecek bu sözler?Biraz anlayışlı olun da konuşalım.
2Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
3Niçin hayvan yerine konuyoruz,Gözünüzde aptal sayılıyoruz?
3Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
4Sen kendini öfkenle paralıyorsun,Senin uğruna dünyadan vaz mı geçilecek?Kayalar yerini mi değiştirecek?
4Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
5‹‹Evet, kötünün ışığı sönecek,Ateşinin alevi parlamayacak.
5Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
6Çadırındaki ışık karanlığa dönecek,Yanındaki kandil sönecek.
6Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
7Adımlarının gücü zayıflayacak,Kurduğu düzene kendi düşecek.
7Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
8Ayakları onu ağa götürecek,Kendi ayağıyla tuzağa basacak.
8for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
9Topuğu kapana girecek,Tuzak onu kapacak.
9En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
10Toprağa gizlenmiş bir ilmek,Yoluna koyulmuş bir kapan bekliyor onu.
10Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
11Dehşet saracak onu her yandan,Her adımında onu kovalayacak.
11Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
12Gücünü kıtlık kemirecek,Tökezleyince, felaket yanında bitiverecek.
12Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
13Derisini hastalık yiyecek,Kollarıyla bacaklarını ölüm yutacak.
13Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte* fortærer hans lemmer. / {* d.e. sykdom som volder døden.}
14Güvenli çadırından atılacak,Dehşet kralının önüne sürüklenecek.
14Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
15Çadırında ateş oturacak,Yurdunun üzerine kükürt saçılacak.
15Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
16Kökleri dipten kuruyacak,Dalları üstten solacak.
16Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
17Ülkede anısı yok olacak,Adı dünyadan silinecek.
17Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
18Işıktan karanlığa sürülecek,Dünyadan kovulacak.
18Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
19Ne çocuğu ne torunu kalacak halkı arasında,Yaşadığı yerde kimsesi kalmayacak.
19Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
20Batıdakiler onun yıkımına şaşacak,Doğudakiler dehşet içinde bakacak.
20Over hans dag* forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel. / {* d.e. hans undergangs dag.}
21Evet, kötülerin yaşamı işte böyle son bulur,Tanrı'yı tanımayanların varacağı yer budur.››
21Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.