¹‹‹Ama şimdi lütfen sözümü dinle, Eyüp,Söyleyeceğim her şeye kulak ver.

¹Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!

²Ağzımı açtım açacağım,Söyleyeceklerim dilimin ucunda.

²Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.

³Sözlerim temiz bir yürekten çıkıyor,Dudaklarım bildiklerini içtenlikle söylüyor.

³Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.

⁴Beni Tanrının Ruhu yarattı,Her Şeye Gücü Yetenin soluğu yaşam veriyor bana.

⁴Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.

⁵Elinden gelirse beni yanıtla,Kendini hazırla, karşımda dur.

⁵Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!

⁶Tanrının önünde ben de tıpkı senin gibiyim,Ben de balçıktan yaratıldım.

⁶Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.

⁷Onun için dehşetim seni yıldırmasın,Baskım sana ağır gelmesin.

⁷Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.

⁸‹‹Sesin hâlâ kulaklarımda,Şöyle demiştin:

⁸Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:

⁹‹Ben kusursuz ve günahsızım,Temiz ve suçsuzum.

⁹Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;

¹⁰Yine de Tanrı bana karşı bahane arıyor,Beni düşman görüyor.

¹⁰men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;

¹¹Ayaklarımı tomruğa vuruyor,Yollarımı gözetliyor.›

¹¹han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.

¹²‹‹Ama sana şunu söyleyeyim,Bu konuda haksızsın.Çünkü Tanrı insandan büyüktür.

¹²Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.

¹³İnsanın hiçbir sözünü yanıtlamıyor diyeNiçin Onunla çekişiyorsun?

¹³Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.

¹⁴Çünkü insan anlamasa da,Tanrı şu ya da bu yolla konuşur.

¹⁴Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.

¹⁵Rüyada, geceleyin görümde,İnsanları ağır uyku basınca,Yatakta yatarlarken,

¹⁵I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,

¹⁶Kulaklarına konuşur,Uyarısıyla onları korkutur;

¹⁶da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,

¹⁷Onları yaptıkları kötülükten döndürmek,Gururdan uzak tutmak,

¹⁷for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,

¹⁸Canlarını çukurdan,Hayatlarını ölümden kurtarmak için.

¹⁸for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.

¹⁹İnsan yatağında acılarla,Kemiklerinde dinmez sızılarla yola getirilir.

¹⁹Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.

²⁰Öyle ki, içi yemek kaldırmaz,En lezzetli yiyecekten tiksinir.

²⁰Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.

²¹Eti erir, görünmez olur,Gözükmeyen kemikleri ortaya çıkar.

²¹Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;

²²Canı çukura,Hayatı ölüm meleklerine yaklaşır.

²²hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.

²³‹‹Yine de insana doğruyu bildirmek içinYanında bir melek, bin melekten biriArabulucu olarak bulunursa,

²³Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,

²⁴Ona lütfeder de,‹Onu ölüm çukuruna inmekten kurtar,Ben fidyeyi buldum› derse,

²⁴da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.

²⁵Eti çocuk eti gibi yenilenir,Gençlik günlerine döner.

²⁵Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.

²⁶Dua ettiğinde Tanrı ondan hoşnut kalır,O da Tanrının yüzünü görüp sevinir.Tanrı onun durumunu düzeltir.

²⁶Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.

²⁷Sonra insanların önünde türkü çağırır:‹Günah işleyip doğru yoldan saptım,Ama Tanrı hak ettiğim cezayı vermedi bana,

²⁷Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;

²⁸Canımı çukura inmekten O kurtardı,Işığı görmek için yaşayacağım.›

²⁸han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.

²⁹‹‹İşte, insanın canını çukurdan çıkarmak,Onu yaşam ışığıyla aydınlatmak içinTanrı bütün bunları iki kez,Hatta üç kez yapar.

²⁹Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann

³¹‹‹İyi dinle, Eyüp, kulak ver,Sen sus, ben konuşacağım.

³⁰for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.

³²Söyleyeceğin bir şey varsa söyle,Çünkü seni haklı çıkarmak isterim.

³¹Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.

³³Yoksa, beni dinle,Sus da sana bilgelik öğreteyim.››

³²Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.

³³Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.