¹Elihu konuşmasına şöyle devam etti:

¹Og Elihu tok atter til orde og sa:

²‹‹Ey bilgeler, sözlerimi dinleyin,Kulak verin bana, ey bilgi sahipleri.

²Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!

³Çünkü damak nasıl yemeği tadarsa,Kulak da sözleri sınar.

³Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.

⁴Gelin, doğruyu seçelim,İyiyi birlikte öğrenelim.

⁴La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!

⁵‹‹Çünkü Eyüp, ‹Ben suçsuzum› diyor,‹Tanrı hakkımı elimden aldı.

⁵Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;

⁶Haklı olduğum halde yalancı sayılıyorum,Suçsuz olduğum halde okunla yaraladın beni.›

⁶tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.

⁷Eyüp gibisi var mı?Alayı su gibi içiyor!

⁷Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann* / {* JBS 15, 16.}

⁸Kötülük yapanlarla dostluk edip geziyor,Kötülerle aynı yolda yürüyor.

⁸og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?

⁹Çünkü, ‹Tanrıyı hoşnut etmeye çalışmakİnsana yarar getirmez› diyor.

⁹For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.

¹⁰‹‹Bu yüzden, ey sağduyulu insanlar, beni dinleyin!Tanrı kötülük yapar mı,Her Şeye Gücü Yeten haksızlık eder mi? Asla!

¹⁰Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!

¹¹Çünkü O herkese yaptığının karşılığını öder,Hak ettiğini başına getirir.

¹¹Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.

¹²Tanrı kesinlikle kötülük etmez,Her Şeye Gücü Yeten adaleti saptırmaz.

¹²Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.

¹³Kim yeryüzünü Ona emanet etti?Kim Onu bütün dünyanın başına atadı?

¹³Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?

¹⁴Eğer niyet eder deRuhunu ve soluğunu geri çekerse,

¹⁴Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,

¹⁵Bütün insanlık bir anda yok olur,İnsan yine toprağa döner.

¹⁵da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.

¹⁶‹‹Aklın varsa dinle,Kulak ver sözlerime.

¹⁶Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!

¹⁷Adaletten nefret eden hiç hüküm sürebilir mi?Adil ve güçlü olanı suçlayacak mısın?

¹⁷Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?

¹⁸Krallara, ‹Değersizsiniz›,Soylulara, ‹Kötüsünüz› diyen,

¹⁸Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?

¹⁹Önderlere ayrıcalık tanımayan,Zengini yoksuldan çok önemsemeyen O değil mi?Çünkü hepsi Onun ellerinin işidir.

¹⁹Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.

²⁰Gece yarısı bir anda ölürler,Herkes sarsılır, ölüp gider,Güçlüler de insan eli değmeden alınıp götürülür.

²⁰I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.

²¹‹‹Tanrının gözleri insanların yolundan ayrılmaz,Attıkları her adımı görür.

²¹For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;

²²Kötülük yapanların gizlenebileceğiNe karanlık bir yer vardır, ne de ölüm gölgesi.

²²det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;

²³Yargılanmak için önüne gelsinler diye,Tanrı insanları sorgulamaya pek gerek duymaz.

²³Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.

²⁴Araştırmadan güçlü insanları kırar,Onların yerine başkalarını diker.

²⁴Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.

²⁵Çünkü ne yaptıklarını bilir,Gece onları deviriverir, ezilirler.

²⁵Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.

²⁶Herkesin gözü önündeKötülükleri yüzünden onları cezalandırır;

²⁶Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;

²⁷Artık Onun ardından gitmedikleri,Yollarının hiçbirini dikkate almadıkları için.

²⁷for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,

²⁸Yoksulun feryadını Ona duyurdular;Düşkünlerin feryadını işitti.

²⁸forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.

²⁹Ama Tanrı sessiz kalırsa kim Onu suçlayabilir?Yüzünü gizlerse kim Onu görebilir?Bir ulusa karşı da bir insana karşı da O hep aynıdır,

²⁹Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,

³⁰Tanrısız insan krallık etmesin,Halka tuzak kurmasın diye.

³⁰forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.

³¹‹‹Kimse Tanrıya,‹Suçluyum, artık kötülük yapmayacağım› dedi mi,

³¹For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;

³²‹Göremediğimi sen bana öğret,Haksızlık ettimse, bir daha etmem?›

³²det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?

³³Onu reddettiğin halde,Senin keyfince mi seni ödüllendirmeli?Çünkü karar verecek olan sensin, ben değil,Öyleyse anlat bana bildiğini.

³³Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham*. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si. / {* nemlig for hans gjengjeldelse.}

³⁴‹‹Sağduyulu insanlar,Beni dinleyen bilgeler diyecekler ki,

³⁴Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:

³⁵‹Eyüp bilgisizce konuşuyor,Sözlerinin değeri yok.›

³⁵Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.

³⁶Kötü biri gibi yanıtladığı içinKeşke Eyüpün sınanması sonsuza dek sürse!

³⁶Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!

³⁷Çünkü günahına isyan da ekliyor,Önümüzde alay edercesine el çırpıyor,Tanrı'ya karşı konuştukça konuşuyor.››

³⁷For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene* og bruker mange ord om Gud. / {* d.e. han håner; JBS 27, 23.}