¹Elihu konuşmasına şöyle devam etti:

¹Og Elihu tok atter til orde og sa:

²‹‹ ‹Tanrının önünde haklıyım› diyorsun.Doğru buluyor musun bunu?

²Holder du det for rett, du som har sagt: Jeg er rettferdigere enn Gud,

³Ama hâlâ, ‹Günah işlemezsemYararım ne, kazancım ne?› diye soruyorsun.

³at du sier: Hvad nytter det mig, hvad gagn har jeg av at jeg ikke synder?

⁴‹‹Ben yanıtlayayım seniVe arkadaşlarını.

⁴Jeg vil gi dig svar, og dine venner med dig.

⁵Göklere bak da gör,Üzerinde yükselen bulutlara göz gezdir.

⁵Vend ditt øie mot himmelen og se, gi akt på skyene høit over dig!

⁶Günah işlersen, Tanrıya ne zararı olur?İsyanların çoksa ne olur Ona?

⁶Om du synder, hvad gjør du ham med det? Og er dine overtredelser mange, hvad skade volder du ham?

⁷Doğruysan, Ona verdiğin nedir,Ya da ne alır O senin elinden?

⁷Er du rettferdig, hvad kan du gi ham, hvad mottar han av din hånd?

⁸Kötülüğün ancak senin gibi birine zarar verir,Doğruluğun ise yalnız insanoğlu içindir.

⁸Bare for et menneske, din likemann, kan din ugudelighet ha noget å si, og bare for et menneskebarn din rettferdighet.

⁹‹‹İnsanlar ağır baskı altında feryat ediyor,Güçlülere karşı yardım istiyor.

⁹Over de mange undertrykkelser klager de; de skriker om hjelp mot de mektiges arm.

¹⁰Ama kimse, ‹Nerede Yaratıcım Tanrı?› demiyor;O Tanrı ki, gece bize ezgiler verir,

¹⁰Men ingen sier: Hvor er Gud, min skaper, han som lar lovsanger lyde om natten*, / {* d.e. i ulykkens natt.}

¹¹Yeryüzündeki hayvanlardan çok bize öğretirVe bizi gökteki kuşlardan daha bilge kılar.

¹¹han som gir oss forstand fremfor jordens dyr og gjør oss vise fremfor himmelens fugler?

¹²Kötülerin gururu yüzünden insanlar feryat ediyor,Ama yanıtlayan yok.

¹²Da roper de, uten at han svarer, om hjelp mot de ondes overmot.

¹³Gerçek şu ki, Tanrı boş feryadı dinlemez,Her Şeye Gücü Yeten bunu önemsemez.

¹³Ja visselig, Gud hører ikke på tomme ord, den Allmektige akter ikke på slikt.

¹⁴Onu görmediğini söylediğin zaman bileDavan Onun önündedir, bekle;

¹⁴Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må bie på ham.

¹⁵Madem bu öfkeyle şimdi cezalandırmadı,İsyana da pek aldırmaz diyorsun.

¹⁵Men nu, fordi du ikke gjør det, hjemsøker han dig i sin vrede, og han akter ikke stort på overmodige ord.

¹⁶Bu yüzden Eyüp ağzını boş yere açıyor,Bilgisizce konuştukça konuşuyor.››

¹⁶Og Job oplater sin munn med tom tale; han bruker mange ord i sin uforstand.