¹Elihu konuşmasına şöyle devam etti:

¹Og Elihu blev ved og sa:

²‹‹Biraz bekle, sana açıklayayım,Çünkü Tanrı için söylenecek daha çok söz var.

²Vent litt på mig, så jeg kan få sagt dig min mening! For ennu er der noget å si til forsvar for Gud.

³Bilgimi geniş kaynaklardan toplayacağım,Yaratıcıma hak vereceğim.

³Jeg vil hente min kunnskap langt borte fra, og jeg vil vise at min skaper har rett.

⁴Kuşkusuz söylediğim hiçbir şey yalan değil,Karşında bilgide yetkin biri var.

⁴For sannelig, mine ord er ikke falske; en mann med fullkommen kunnskap har du for dig.

⁵‹‹Tanrı güçlüdür, ama kimseyi hor görmez,Güçlü ve amacında kararlı.

⁵Se, Gud er sterk, men han akter ikke nogen ringe; han er sterk i forstandens kraft.

⁶Kötüleri yaşatmaz,Ezilenin hakkını verir.

⁶Han lar ikke en ugudelig leve, og de undertrykte hjelper han til deres rett.

⁷Gözlerini doğru kişiden ayırmaz,Onu krallarla birlikte tahta oturtur,Sonsuza dek yükseltir.

⁷Han tar ikke sine øine fra de rettferdige, og hos konger på tronen lar han dem sitte all deres tid høit hedret.

⁸Ama insanlar zincire vurulur,Baskı altında tutulurlarsa,

⁸Og om de blir bundet med lenker og fanget i ulykkens snarer,

⁹Onlara yaptıklarını,Gurura kapılıp isyan ettiklerini bildirir.

⁹så vil han dermed foreholde dem deres gjerninger, deres synder, at de viste sig gjenstridige,

¹⁰Öğüdünü dinletir,Kötülükten dönmelerini buyurur.

¹⁰og åpne deres øre for advarselen og formane dem til å vende om fra det onde.

¹¹Eğer dinler ve Ona kulluk ederlerse,Kalan günlerini bolluk,Yıllarını rahatlık içinde geçirirler.

¹¹Om de da hører og tjener ham, så får de leve sine dager i lykke og sine år i herlighet og glede.

¹²Ama dinlemezlerse ölür,Ders almadan yok olurlar.

¹²Hører de ikke, da skal de gjennembores av spydet og omkomme i sin uforstand.

¹³‹‹Tanrısızlar öfkelerini içlerinde gizler,Kendilerini bağladığında Tanrıdan yardım istemezler.

¹³Men mennesker med gudløst sinn huser vrede; de roper ikke til Gud når han legger dem i bånd*. / {* JBS 36, 8.}

¹⁴Genç yaşta ölüp giderler,Yaşamları putperest tapınaklarında fuhşu iş edinmiş erkekler arasında sona erer.

¹⁴De dør i ungdommen, og deres liv ender som tempel-bolernes*. / {* 1KG 14, 24.}

¹⁵Ama Tanrı acı çekenleri acı çektikleri için kurtarır,Düşkünlere kendini dinletir.

¹⁵Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen.

¹⁶‹‹Evet, seni sıkıntıdan çeker çıkarırdı;Darlığın olmadığı geniş bir yere,Zengin yiyeceklerle bezenmiş bir sofraya.

¹⁶Også dig lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt; og ditt bord skal være fullt av fete retter.

¹⁷Oysa şimdi kötülerin hak ettiği cezayı çekiyorsun,Yargı ve adalet yakalamış seni.

¹⁷Men er du full av den ugudeliges brøde, så skal brøde og dom følges at.

¹⁸Dikkat et, para seni baştan çıkarmasın,Büyük bir rüşvet seni saptırmasın.

¹⁸La bare ikke vrede lokke dig til spott, og la ikke den store bot* lokke dig på avvei! / {* d.e. den store trengsel Gud har pålagt dig for dine synders skyld.}

¹⁹Zenginliğin ya da bütün gücün yeter miSıkıntı çekmeni önlemeye?

¹⁹Kan vel ditt skrik fri dig ut av trengsel, og kan vel alt ditt strev og slit utrette det?

²⁰Halkların yeryüzündenYok edildiği geceyi özleme.

²⁰Stund ikke efter natten, den natt da hele folkeslag blåses bort fra sitt sted!

²¹Dikkat et, kötülüğe dönme,Çünkü sen onu düşkünlüğe yeğledin.

²¹Vokt dig, vend dig ikke til synd! For det har du mere lyst til enn til å lide.

²²‹‹İşte Tanrı gücüyle yükselir,Onun gibi öğretmen var mı?

²²Se, Gud er ophøiet i sin kraft; hvem er en læremester som han?

²³Kim Ona ne yapması gerektiğini söyleyebilir?Kim Ona, ‹Haksızlık ettin› diyebilir?

²³Hvem har foreskrevet ham hans vei, og hvem kan si: Du gjorde urett?

²⁴Onun işlerini yüceltmelisin, anımsa bunu,İnsanların ezgilerle övdüğü işlerini.

²⁴Kom i hu at du ophøier hans gjerning, den som menneskene har sunget om!

²⁵Bütün insanlar bunları görmüştür,Herkes onları uzaktan izler.

²⁵All verden ser på den med lyst; menneskene skuer den langt borte fra.

²⁶Evet, Tanrı öyle büyüktür ki, Onu anlayamayız,Varlığının süresi hesaplanamaz.

²⁶Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke; hans års tall er uutgrundelig;

²⁷‹‹Su damlalarını yukarı çeker,Buharından yağmur damlatır.

²⁷han drar vanndråper op til sig, og av tåken siler regnet ned;

²⁸Bulutlar nemini döker,İnsanların üzerine bol yağmur yağdırır.

²⁸fra skyene strømmer det og drypper ned over mange mennesker.

²⁹Bulutları nasıl yaydığını,Göksel konutundan nasıl gürlediğini kim anlayabilir?

²⁹Kan også nogen forstå hvorledes skyene breder sig ut, hvorledes det braker fra hans telt*? / {* d.e. skyene.}

³⁰Şimşekleri çevresine nasıl yaydığına,Denizin dibine dek nasıl ulaştırdığına bakın.

³⁰Se, han breder ut sitt lys omkring sig og dekker det med havets røtter.* / {* d.e. skyer som stiger op av havets dyp.}

³¹Tanrı halkları böyle yönetir,Bol yiyecek sağlar.

³¹For således straffer han folkeslag, men gir også føde i overflod.

³²Şimşeği elleriyle tutar,Hedefine vurmasını buyurur.

³²Han dekker sine hender med lys og byder det å fare ut mot fienden.

³³O'nun gürleyişi fırtınayı haber verir,Sığırlar bile fırtına kopacağını bildirir.

³³Hans tordenbrak bærer bud om ham; endog feet varsler når han rykker frem.