1Ey doğru insanlar, RABbe sevinçle haykırın!Dürüstlere Onu övmek yaraşır.
1Juble, I rettferdige, i Herren! For de opriktige sømmer sig lovsang.
2Lir çalarak RABbe şükredin,On telli çenk eşliğinde Onu ilahilerle övün.
2Pris Herren med citar, lovsyng ham til tistrenget harpe!
3Ona yeni bir ezgi söyleyin,Sevinç çığlıklarıyla sazınızı konuşturun.
3Syng en ny sang for ham, spill liflig med frydesang!
4Çünkü RABbin sözü doğrudur,Her işi sadakatle yapar.
4For Herrens ord er sant, og all hans gjerning er trofast.
5Doğruluğu, adaleti sever,RABbin sevgisi yeryüzünü doldurur.
5Han elsker rettferdighet og rett; jorden er full av Herrens miskunnhet.
6Gökler RABbin sözüyle,Gök cisimleri ağzından çıkan solukla yaratıldı.
6Himlene er skapt ved Herrens ord, og all deres hær ved hans munns ånde.
7Deniz sularını bir araya toplar,Engin suları ambarlara depolar.
7Han samler havets vann som en dynge, han legger de dype vann i forrådshus.
8Bütün yeryüzü RABden korksun,Dünyada yaşayan herkes Ona saygı duysun.
8All jorden frykte for Herren, for ham beve alle de som bor på jorderike!
9Çünkü O söyleyince, her şey var oldu;O buyurunca, her şey belirdi.
9For han talte, og det skjedde; han bød, og det stod der.
10RAB ulusların planlarını bozar,Halkların tasarılarını boşa çıkarır.
10Herren omstøter hedningenes råd, han gjør folkenes tanker til intet.
11Ama RABbin planları sonsuza dek sürer,Yüreğindeki tasarılar kuşaklar boyunca değişmez.
11Herrens råd står fast evindelig, hans hjertes tanker fra slekt til slekt.
12Ne mutlu Tanrısı RAB olan ulusa,Kendisi için seçtiği halka!
12Salig er det folk hvis Gud Herren er, det folk han har utvalgt til sin arv.
13RAB göklerden bakar,Bütün insanları görür.
13Fra himmelen skuer Herren ned han ser alle menneskenes barn.
14Oturduğu yerden,Yeryüzünde yaşayan herkesi gözler.
14Fra det sted hvor han bor, ser han ned til alle dem som bor på jorden,
15Herkesin yüreğini yaratan,Yaptıkları her şeyi tartan Odur.
15han som har skapt deres hjerter alle sammen, han som gir akt på alle deres gjerninger.
16Ne büyük ordularıyla zafer kazanan kral var,Ne de büyük gücüyle kurtulan yiğit.
16En konge frelses ikke ved sin store makt, en helt reddes ikke ved sin store kraft.
17Zafer için at boş bir umuttur,Büyük gücüne karşın kimseyi kurtaramaz.
17Hesten er ikke å stole på til frelse, og med sin store styrke redder den ikke.
18Ama RABbin gözü kendisinden korkanların,Sevgisine umut bağlayanların üzerindedir;
18Se, Herrens øie ser til dem som frykter ham, som bier på hans miskunnhet,
19Böylece onları ölümden kurtarır,Kıtlıkta yaşamalarını sağlar.
19for å utfri deres sjel fra døden og holde dem i live i hungersnød.
20Umudumuz RABdedir,Yardımcımız, kalkanımız Odur.
20Vår sjel bier på Herren; han er vår hjelp og vårt skjold.
21Onda sevinç bulur yüreğimiz,Çünkü Onun kutsal adına güveniriz.
21For i ham fryder vårt hjerte sig, fordi vi setter vår lit til hans hellige navn.
22Madem umudumuz sende,Sevgin üzerimizde olsun, ya RAB!
22Din miskunnhet, Herre, være over oss, således som vi håper på dig!