¹Yahudada Tanrı bilinir,İsrailde adı uludur;

¹Til sangmesteren på strengelek; en salme av Asaf; en sang.

²Konutu Şalemdedir,Yaşadığı yer Siyonda.

²Gud er kjent i Juda, hans navn er stort i Israel.

³Orada kırdı alevli okları,Kalkanı, kılıcı, savaş silahlarını. |iSela

³Og han reiste sin hytte i Salem og sin bolig på Sion.

⁴Işıl ışıl parıldıyorsun,Avı bol dağlardan daha görkemli.

⁴Der sønderbrøt han buens lyn, skjold og sverd og krig. Sela.

⁵Yağmaya uğradı yiğitler,Uykularına daldılar,En güçlüleri bile elini kıpırdatamaz oldu.

⁵Strålende er du, herlig fremfor røverfjellene*. / {* d.e. de rovgjerrige verdensriker.}

⁶Ey Yakupun Tanrısı, sen kükreyince,Atlarla atlılar son uykularına daldılar.

⁶Mennene med det sterke hjerte er blitt et rov; de sover sin søvn, og ingen av de veldige menn fant sine hender.

⁷Yalnız sensin korkulması gereken,Öfkelenince kim durabilir karşında?

⁷Ved din trusel, Jakobs Gud, falt både vogn og hest i dyp søvn.

⁸Yargını göklerden açıkladın,Yeryüzü korkup sessizliğe büründü,

⁸Du - forferdelig er du, og hvem kan bli stående for ditt åsyn når du blir vred?

⁹Ey Tanrı, sen yargılamaya,Ülkedeki mazlumları kurtarmaya kalkınca. |iSela

⁹Fra himmelen lot du høre dom; jorden fryktet og blev stille,

¹⁰İnsanların gazabı bile sana övgüler doğuruyor,Gazabından kurtulanları çevrene topluyorsun.

¹⁰da Gud reiste sig til dom for å frelse alle saktmodige på jorden. Sela.

¹¹Adaklar adayın Tanrınız RABbe,Yerine getirin adaklarınızı,Armağanlar sunun korkulması gereken Tanrıya,Bütün çevresindekiler.

¹¹For menneskets vrede blir dig til pris; med enda større vrede omgjorder du dig.

¹²RAB önderlerin soluğunu keser,Korku salar yeryüzü krallarına.

¹²Gjør løfter og gi Herren eders Gud det I har lovt! Alle de som er omkring ham, skal komme med gaver til den Forferdelige.

¹³Han kuer fyrstenes stolte ånd, forferdelig for kongene på jorden.