¹Elihu also continued, and said,

¹Og Elihu blev ved og sa:

²“Bear with me a little, and I will show you; for I still have something to say on God’s behalf.

²Vent litt på mig, så jeg kan få sagt dig min mening! For ennu er der noget å si til forsvar for Gud.

³I will get my knowledge from afar, and will ascribe righteousness to my Maker.

³Jeg vil hente min kunnskap langt borte fra, og jeg vil vise at min skaper har rett.

⁴For truly my words are not false. One who is perfect in knowledge is with you.

⁴For sannelig, mine ord er ikke falske; en mann med fullkommen kunnskap har du for dig.

⁵“Behold, God is mighty, and doesn’t despise anyone. He is mighty in strength of understanding.

⁵Se, Gud er sterk, men han akter ikke nogen ringe; han er sterk i forstandens kraft.

⁶He doesn’t preserve the life of the wicked, but gives to the afflicted their right.

⁶Han lar ikke en ugudelig leve, og de undertrykte hjelper han til deres rett.

⁷He doesn’t withdraw his eyes from the righteous, but with kings on the throne, he sets them forever, and they are exalted.

⁷Han tar ikke sine øine fra de rettferdige, og hos konger på tronen lar han dem sitte all deres tid høit hedret.

⁸If they are bound in fetters, and are taken in the cords of afflictions,

⁸Og om de blir bundet med lenker og fanget i ulykkens snarer,

⁹then he shows them their work, and their transgressions, that they have behaved themselves proudly.

⁹så vil han dermed foreholde dem deres gjerninger, deres synder, at de viste sig gjenstridige,

¹⁰He also opens their ears to instruction, and commands that they return from iniquity.

¹⁰og åpne deres øre for advarselen og formane dem til å vende om fra det onde.

¹¹If they listen and serve him, they shall spend their days in prosperity, and their years in pleasures.

¹¹Om de da hører og tjener ham, så får de leve sine dager i lykke og sine år i herlighet og glede.

¹²But if they don’t listen, they shall perish by the sword; they shall die without knowledge.

¹²Hører de ikke, da skal de gjennembores av spydet og omkomme i sin uforstand.

¹³“But those who are godless in heart lay up anger. They don’t cry for help when he binds them.

¹³Men mennesker med gudløst sinn huser vrede; de roper ikke til Gud når han legger dem i bånd*. / {* JBS 36, 8.}

¹⁴They die in youth. Their life perishes among the unclean.

¹⁴De dør i ungdommen, og deres liv ender som tempel-bolernes*. / {* 1KG 14, 24.}

¹⁵He delivers the afflicted by their affliction, and opens their ear in oppression.

¹⁵Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen.

¹⁶Yes, he would have allured you out of distress, into a broad place, where there is no restriction. That which is set on your table would be full of fatness.

¹⁶Også dig lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt; og ditt bord skal være fullt av fete retter.

¹⁷“But you are full of the judgment of the wicked. Judgment and justice take hold of you.

¹⁷Men er du full av den ugudeliges brøde, så skal brøde og dom følges at.

¹⁸Don’t let riches entice you to wrath, neither let the great size of a bribe turn you aside.

¹⁸La bare ikke vrede lokke dig til spott, og la ikke den store bot* lokke dig på avvei! / {* d.e. den store trengsel Gud har pålagt dig for dine synders skyld.}

¹⁹Would your wealth sustain you in distress, or all the might of your strength?

¹⁹Kan vel ditt skrik fri dig ut av trengsel, og kan vel alt ditt strev og slit utrette det?

²⁰Don’t desire the night, when people are cut off in their place.

²⁰Stund ikke efter natten, den natt da hele folkeslag blåses bort fra sitt sted!

²¹Take heed, don’t regard iniquity; for you have chosen this rather than affliction.

²¹Vokt dig, vend dig ikke til synd! For det har du mere lyst til enn til å lide.

²²Behold, God is exalted in his power. Who is a teacher like him?

²²Se, Gud er ophøiet i sin kraft; hvem er en læremester som han?

²³Who has prescribed his way for him? Or who can say, ‘You have committed unrighteousness?’

²³Hvem har foreskrevet ham hans vei, og hvem kan si: Du gjorde urett?

²⁴“Remember that you magnify his work, whereof men have sung.

²⁴Kom i hu at du ophøier hans gjerning, den som menneskene har sunget om!

²⁵All men have looked thereon. Man sees it afar off.

²⁵All verden ser på den med lyst; menneskene skuer den langt borte fra.

²⁶Behold, God is great, and we don’t know him. The number of his years is unsearchable.

²⁶Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke; hans års tall er uutgrundelig;

²⁷For he draws up the drops of water, which distill in rain from his vapor,

²⁷han drar vanndråper op til sig, og av tåken siler regnet ned;

²⁸Which the skies pour down and which drop on man abundantly.

²⁸fra skyene strømmer det og drypper ned over mange mennesker.

²⁹Yes, can any understand the spreading of the clouds, and the thunderings of his pavilion?

²⁹Kan også nogen forstå hvorledes skyene breder sig ut, hvorledes det braker fra hans telt*? / {* d.e. skyene.}

³⁰Behold, he spreads his light around him. He covers the bottom of the sea.

³⁰Se, han breder ut sitt lys omkring sig og dekker det med havets røtter.* / {* d.e. skyer som stiger op av havets dyp.}

³¹For by these he judges the people. He gives food in abundance.

³¹For således straffer han folkeslag, men gir også føde i overflod.

³²He covers his hands with the lightning, and commands it to strike the mark.

³²Han dekker sine hender med lys og byder det å fare ut mot fienden.

³³Its noise tells about him, and the livestock also concerning the storm that comes up.

³³Hans tordenbrak bærer bud om ham; endog feet varsler når han rykker frem.