¹but Jesus went to the Mount of Olives.

¹Men Jesus gikk til Oljeberget.

²Now very early in the morning, he came again into the temple, and all the people came to him. He sat down, and taught them.

²Og tidlig om morgenen kom han atter til templet, og alt folket kom til ham, og han satte sig og lærte dem.

³The scribes and the Pharisees brought a woman taken in adultery. Having set her in the midst,

³Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i hor, og de stilte henne frem for ham

⁴they told him, “Teacher, we found this woman in adultery, in the very act.

⁴og sa til ham: Mester! denne kvinne er grepet på fersk gjerning i hor.

⁵Now in our law, Moses commanded us to stone such. Leviticus 20:10; Deuteronomy 22:22 What then do you say about her?”

⁵I loven har Moses foreskrevet oss at slike kvinner skal stenes; hvad sier nu du?

⁶They said this testing him, that they might have something to accuse him of. But Jesus stooped down, and wrote on the ground with his finger.

⁶Dette sa de for å friste ham, så de kunde få klagemål imot ham. Men Jesus bukket sig ned og skrev med fingeren på jorden.

⁷But when they continued asking him, he looked up and said to them, “He who is without sin among you, let him throw the first stone at her.”

⁷Og da de blev ved å spørre, rettet han sig op og sa: Den av eder som er uten synd, han kaste den første sten på henne!

⁸Again he stooped down, and with his finger wrote on the ground.

⁸Og han bukket sig atter ned og skrev på jorden.

⁹They, when they heard it, being convicted by their conscience, went out one by one, beginning from the oldest, even to the last. Jesus was left alone with the woman where she was, in the middle.

⁹Men da de hørte det, gikk de ut, den ene efter den annen, de eldste først; og Jesus blev alene tilbake med kvinnen som stod der.

¹⁰Jesus, standing up, saw her and said, “Woman, where are your accusers? Did no one condemn you?”

¹⁰Da rettet Jesus sig op og sa til henne: Kvinne! hvor er de? Har ingen fordømt dig?

¹¹She said, “No one, Lord.” Jesus said, “Neither do I condemn you. Go your way. From now on, sin no more.”

¹¹Hun sa: Nei, Herre! ingen. Da sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer dig; gå bort, og synd ikke mere!

¹²Again, therefore, Jesus spoke to them, saying, “I am the light of the world. Isaiah 60:1 He who follows me will not walk in the darkness, but will have the light of life.”

¹²Atter talte da Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys; den som følger mig, skal ikke vandre i mørket, men ha livsens lys.

¹³The Pharisees therefore said to him, “You testify about yourself. Your testimony is not valid.”

¹³Fariseerne sa da til ham: Du vidner om dig selv; ditt vidnesbyrd er ikke sant.

¹⁴Jesus answered them, “Even if I testify about myself, my testimony is true, for I know where I came from, and where I am going; but you don’t know where I came from, or where I am going.

¹⁴Jesus svarte og sa til dem: Om jeg også vidner om mig selv, er mitt vidnesbyrd sant; for jeg vet hvorfra jeg er kommet, og hvor jeg går hen; men I vet ikke hvorfra jeg kommer, eller hvor jeg går hen.

¹⁵ You judge according to the flesh. I judge no one.

¹⁵I dømmer efter kjødet; jeg dømmer ingen.

¹⁶ Even if I do judge, my judgment is true, for I am not alone, but I am with the Father who sent me.

¹⁶Men om jeg også dømmer, da er min dom rett; for jeg er ikke alene, men jeg og Faderen, som har sendt mig;

¹⁷ It’s also written in your law that the testimony of two people is valid. Deuteronomy 17:6; 19:15

¹⁷men også i eders lov står det skrevet at to menneskers vidnesbyrd er sant.

¹⁸ I am one who testifies about myself, and the Father who sent me testifies about me.”

¹⁸Jeg er den som vidner om mig, og Faderen, som har utsendt mig, vidner om mig.

¹⁹They said therefore to him, “Where is your Father?” Jesus answered, “You know neither me, nor my Father. If you knew me, you would know my Father also.”

¹⁹De sa da til ham: Hvor er din Fader? Jesus svarte: I kjenner hverken mig eller min Fader; kjente I mig, da kjente I også min Fader.

²⁰Jesus spoke these words in the treasury, as he taught in the temple. Yet no one arrested him, because his hour had not yet come.

²⁰Disse ord talte han ved tempelkisten, mens han lærte i templet, og ingen grep ham; for hans time var ennu ikke kommet.

²¹Jesus said therefore again to them, “I am going away, and you will seek me, and you will die in your sins. Where I go, you can’t come.”

²¹Han sa da atter til dem: Jeg går bort, og I skal lete efter mig, og I skal dø i eders synd; dit jeg går, kan I ikke komme.

²²The Jews therefore said, “Will he kill himself, that he says, ‘Where I am going, you can’t come?’ ”

²²Jødene sa da: Han vil vel ikke drepe sig selv, siden han sier: Dit jeg går, kan I ikke komme?

²³He said to them, “You are from beneath. I am from above. You are of this world. I am not of this world.

²³Og han sa til dem: I er nedenfra, jeg er ovenfra; I er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.

²⁴ I said therefore to you that you will die in your sins; for unless you believe that I am or, I AM he, you will die in your sins.”

²⁴Derfor sa jeg til eder: I skal dø i eders synder; for tror I ikke at det er mig, da skal I dø i eders synder.

²⁵They said therefore to him, “Who are you?” Jesus said to them, “Just what I have been saying to you from the beginning.

²⁵De sa da til ham: Hvem er du? Jesus sa til dem: Nettop det jeg sier eder.

²⁶ I have many things to speak and to judge concerning you. However he who sent me is true; and the things which I heard from him, these I say to the world.”

²⁶Jeg har meget å si og å dømme om eder; men han som har sendt mig, er sanndru, og det jeg har hørt av ham, det taler jeg til verden.

²⁷They didn’t understand that he spoke to them about the Father.

²⁷De skjønte ikke at det var om Faderen han talte til dem.

²⁸Jesus therefore said to them, “When you have lifted up the Son of Man, then you will know that I am he, and I do nothing of myself, but as my Father taught me, I say these things.

²⁸Jesus sa da: Når I får ophøiet Menneskesønnen, da skal I skjønne at det er mig, og at jeg intet gjør av mig selv, men taler dette således som min Fader har lært mig.

²⁹ He who sent me is with me. The Father hasn’t left me alone, for I always do the things that are pleasing to him.”

²⁹Og han som har sendt mig, er med mig; han har ikke latt mig alene, fordi jeg alltid gjør det som er ham til behag.

³⁰As he spoke these things, many believed in him.

³⁰Da han talte dette, trodde mange på ham.

³¹Jesus therefore said to those Jews who had believed him, “If you remain in my word, then you are truly my disciples.

³¹Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler,

³² You will know the truth, and the truth will make you free.” Psalm 119:45

³²og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.

³³They answered him, “We are Abraham’s seed, and have never been in bondage to anyone. How do you say, ‘You will be made free?’ ”

³³De svarte ham: Vi er av Abrahams ætt og har aldri vært nogens træler; hvorledes kan da du si: I skal bli fri?

³⁴Jesus answered them, “Most certainly I tell you, everyone who commits sin is the bondservant of sin.

³⁴Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hver den som gjør synd, er syndens træl.

³⁵ A bondservant doesn’t live in the house forever. A son remains forever.

³⁵Men trælen blir ikke i huset til evig tid; sønnen blir der til evig tid.

³⁶ If therefore the Son makes you free, you will be free indeed.

³⁶Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri.

³⁷ I know that you are Abraham’s seed, yet you seek to kill me, because my word finds no place in you.

³⁷Jeg vet at I er av Abrahams ætt; men I står mig efter livet, fordi mitt ord ikke finner rum i eder.

³⁸ I say the things which I have seen with my Father; and you also do the things which you have seen with your father.”

³⁸Jeg taler det jeg har sett hos min Fader; så gjør også I det I har hørt av eders far.

³⁹They answered him, “Our father is Abraham.” Jesus said to them, “If you were Abraham’s children, you would do the works of Abraham.

³⁹De svarte ham: Vår far er Abraham! Jesus sier til dem: Var I Abrahams barn, da gjorde I Abrahams gjerninger;

⁴⁰ But now you seek to kill me, a man who has told you the truth, which I heard from God. Abraham didn’t do this.

⁴⁰men nu står I mig efter livet, et menneske som har sagt eder sannheten, som jeg har hørt av Gud; det gjorde ikke Abraham.

⁴¹ You do the works of your father.” They said to him, “We were not born of sexual immorality. We have one Father, God.”

⁴¹I gjør eders fars gjerninger. De sa til ham: Vi er ikke avlet i hor, vi har én far, Gud.

⁴²Therefore Jesus said to them, “If God were your father, you would love me, for I came out and have come from God. For I haven’t come of myself, but he sent me.

⁴²Jesus sa til dem: Var Gud eders far, da elsket I mig; for jeg er utgått fra Gud og kommer fra ham; for jeg er heller ikke kommet av mig selv, men han har utsendt mig.

⁴³ Why don’t you understand my speech? Because you can’t hear my word.

⁴³Hvorfor skjønner I ikke min tale? Fordi I ikke tåler å høre mitt ord.

⁴⁴ You are of your father, the devil, and you want to do the desires of your father. He was a murderer from the beginning, and doesn’t stand in the truth, because there is no truth in him. When he speaks a lie, he speaks on his own; for he is a liar, and its father.

⁴⁴I har djevelen til far, og I vil gjøre eders fars lyster; han var en manndraper fra begynnelsen og står ikke i sannheten; for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.

⁴⁵ But because I tell the truth, you don’t believe me.

⁴⁵Men mig tror I ikke, fordi jeg sier eder sannheten.

⁴⁶ Which of you convicts me of sin? If I tell the truth, why do you not believe me?

⁴⁶Hvem av eder kan overbevise mig om synd? Men sier jeg sannhet, hvorfor tror I mig da ikke?

⁴⁷ He who is of God hears the words of God. For this cause you don’t hear, because you are not of God.”

⁴⁷Den som er av Gud, hører Guds ord; derfor hører I ikke, fordi I ikke er av Gud.

⁴⁸Then the Jews answered him, “Don’t we say well that you are a Samaritan, and have a demon?”

⁴⁸Jødene svarte ham: Sier vi ikke med rette at du er en samaritan og er besatt?

⁴⁹Jesus answered, “I don’t have a demon, but I honor my Father, and you dishonor me.

⁴⁹Jesus svarte: Jeg er ikke besatt, men jeg ærer min Fader, og I vanærer mig.

⁵⁰ But I don’t seek my own glory. There is one who seeks and judges.

⁵⁰Men jeg søker ikke min ære; det er en som søker den og dømmer.

⁵¹ Most certainly, I tell you, if a person keeps my word, he will never see death.”

⁵¹Sannelig, sannelig sier jeg eder: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet se døden.

⁵²Then the Jews said to him, “Now we know that you have a demon. Abraham died, and the prophets; and you say, ‘If a man keeps my word, he will never taste of death.’

⁵²Jødene sa til ham: Nu skjønner vi at du er besatt. Abraham er død, og profetene likeså, og du sier: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet smake døden!

⁵³Are you greater than our father, Abraham, who died? The prophets died. Who do you make yourself out to be?”

⁵³Du er da vel ikke større enn vår far Abraham, som døde? og profetene døde; hvem gjør du dig selv til?

⁵⁴Jesus answered, “If I glorify myself, my glory is nothing. It is my Father who glorifies me, of whom you say that he is our God.

⁵⁴Jesus svarte: Ærer jeg mig selv, da er min ære intet; det er min Fader som ærer mig, han som I sier er eders Gud.

⁵⁵ You have not known him, but I know him. If I said, ‘I don’t know him,’ I would be like you, a liar. But I know him, and keep his word.

⁵⁵Og I kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham; og om jeg sier at jeg ikke kjenner ham, da blir jeg en løgner som I. Men jeg kjenner ham og holder hans ord.

⁵⁶ Your father Abraham rejoiced to see my day. He saw it, and was glad.”

⁵⁶Abraham, eders far, frydet sig til å se min dag; og han så den og gledet sig.

⁵⁷The Jews therefore said to him, “You are not yet fifty years old, and have you seen Abraham?”

⁵⁷Jødene sa da til ham: Du er ennu ikke femti år og har sett Abraham?

⁵⁸Jesus said to them, “Most certainly, I tell you, before Abraham came into existence, I AM. or, I am ”

⁵⁸Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Før Abraham blev til, er jeg.

⁵⁹Therefore they took up stones to throw at him, but Jesus was hidden, and went out of the temple, having gone through their midst, and so passed by.

⁵⁹Da tok de stener op for å kaste på ham; men Jesus skjulte sig og gikk ut av templet.