¹My cry goes to God! Indeed, I cry to God for help, and for him to listen to me.

¹Til sangmesteren, for Jedutun*; av Asaf; en salme. / {* SLM 62, 1.}

²In the day of my trouble I sought the Lord. My hand was stretched out in the night, and didn’t get tired. My soul refused to be comforted.

²Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

³I remember God, and I groan. I complain, and my spirit is overwhelmed. Selah.

³På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

⁴You hold my eyelids open. I am so troubled that I can’t speak.

⁴Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela.

⁵I have considered the days of old, the years of ancient times.

⁵Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

⁶I remember my song in the night. I consider in my own heart; my spirit diligently inquires:

⁶Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

⁷“Will the Lord reject us forever? Will he be favorable no more?

⁷Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

⁸Has his loving kindness vanished forever? Does his promise fail for generations?

⁸Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

⁹Has God forgotten to be gracious? Has he, in anger, withheld his compassion?” Selah.

⁹Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

¹⁰Then I thought, “I will appeal to this: the years of the right hand of the Most High.”

¹⁰Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela.

¹¹I will remember Yah’s deeds; for I will remember your wonders of old.

¹¹Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

¹²I will also meditate on all your work, and consider your doings.

¹²Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

¹³Your way, God, is in the sanctuary. What god is great like God?

¹³Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

¹⁴You are the God who does wonders. You have made your strength known among the peoples.

¹⁴Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

¹⁵You have redeemed your people with your arm, the sons of Jacob and Joseph. Selah.

¹⁵Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

¹⁶The waters saw you, God. The waters saw you, and they writhed. The depths also convulsed.

¹⁶Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela.

¹⁷The clouds poured out water. The skies resounded with thunder. Your arrows also flashed around.

¹⁷Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

¹⁸The voice of your thunder was in the whirlwind. The lightnings lit up the world. The earth trembled and shook.

¹⁸Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

¹⁹Your way was through the sea; your paths through the great waters. Your footsteps were not known.

¹⁹Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

²⁰You led your people like a flock, by the hand of Moses and Aaron.

²⁰Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.

²¹Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.